Astrid Brodtkorb

Astrid Brodtkorb er født i Tinn i Telemark i 1950. I dag bor og arbeider hun i Oslo, men hun har i flere år vært bosatt i New York, Helsingfors og Brussel. Hun er utdannet ved Konstindustriälla Högskolan i Helsingfors, og har dessuten bakgrunn innen kunsthistorie og pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland, bl.a. flere ganger i Brussel, og fra de siste par årene kan vi nevne utstillinger i Telemark Fylkesgalleri og Galleri OBK i Oslo. Brodtkorb har også deltatt på mange kollektive mønstringer, både her til lands og i Finland og USA. For tiden forbereder hun en ny utstilling av arbeider i akryl, grafikk og pastell. Astrid Brodtkorb er en grafiker med finesse og særpreg.

Brodtkorb arbeider med en spesiell grafisk teknikk, den såkalte Hayter-teknikken. Stanley William Hayter var en britisk kunstner som i 1926 grunnla Atelier 17 i Paris, og der utviklet han denne spesielle kobbertrykkteknikken, som var basert på nyvinningene innen kjemi på den tiden, og som ble utviklet ut fra en teori om fargenes og formenes innvirkning på romfølelsen i et bilde. Kunstnere som Chagall og Picasso, Joan Mirò og Max Ernst var tilknyttet Hayters verksted, og han fikk også stor betydning for mange av de norske kunstnerne som befant seg i Paris i 1950-årene, som Inger Sitter, Carl Nesjar og Gunvor Advocaat. Anne Breivik var kanskje den som gjorde mest for å gå videre med ideene fra Atelier 17, da hun etter endt læretid hos Hayter etablerte en nordisk utgave i 1965, Atelier Nord i Oslo. Astrid Brodtkorb var også tilknyttet Atelier Nord i en periode, og lærte seg denne spesielle grafiske teknikken der. Vi lar kunstneren selv beskrive hvordan hun arbeider: Bildene blir malt på sinkplater med syrefast lakk, og så lagt i salpetersyre. Syren angriper det nakne metallet og gjør at motivet fremstår i relieff. Etter etsning vaskes den syrefaste lakken bort, og platen er klar til å påføres farge. Med store gummivalser legger jeg fargene i tynne hinner over og ved siden av hverandre på sinkplaten. Jeg gir platen alle de fargene det ferdige bildet skal ha før jeg trykker. Så dekker jeg den innfargede platen med rent, fuktig papir, og gjør alt gjennpm pressen. Nå er et trykk ferdig, og det er første gang jeg ser bildet på papiret. Hvis så alt stemmer og jeg vil ha flere trykk med de samme fargene, må platen vaskes ren og hele innfargingsprosessen gjøres en gang til. Alt må gjøres fra A til Å for hvert bilde som skal trykkes. Og alt er håndarbeide, så selv med så små opplag som 20 - med like farger og identisk innfargingsprosess - vil ingen trykk bli helt like. Variasjoner vil alltid være der - og må alltid være der - fordi den tekniske prosessen som leder frem til mine bilder, ikke fungerer som en reproduksjonsmetode, men som et kunstnerisk hjelpemiddel til å få frem det bildet jeg ønsker å formidle.