Arne Ekeland
Biografi
ARNE EKELAND
- Arne Ekeland, født på Bøn ved Eidsvoll, norsk maler, bror av J. Ekeland. Elev av Axel Revold på Kunstakademiet 1928. Hans inntrykk av kubismen gjennom Braque og Picasso ble styrket ved et Paris-opphold 1931, og i likhet med flere i sin malergenerasjon ble også han i 1930-årene influert av tysk ekspresjonisme, surrealisme og naturfolkenes kunst. På en reise til Italia 1935 fikk han anledning til å studere renessansemaleri, middelaldermosaikker og bysantinsk kunst.
Norsk bildende kunst fra 1945 til 1990 Født 1908 Død 1994 Innhold Videre lesning Arne Ekeland, født på Bøn ved Eidsvoll, norsk maler, bror av J. Ekeland. Elev av Axel Revold på Kunstakademiet 1928. Hans inntrykk av kubismen gjennom Braque og Picasso ble styrket ved et Paris-opphold 1931, og i likhet med flere i sin malergenerasjon ble også han i 1930-årene influert av tysk ekspresjonisme, surrealisme og naturfolkenes kunst. På en reise til Italia 1935 fikk han anledning til å studere renessansemaleri, middelaldermosaikker og bysantinsk kunst. Ekeland hadde sitt gjennombrudd på Høstutstillingen 1934, og på separatutstillingen i Kunstnernes Hus våren 1940 markerte han seg som en ledende kunstner. Hans store stiliserte figurbilder er preget av formsikker og konsekvent gjennomført komposisjon med monumental virkning, og fargen kan være lagt på i mosaikkaktige brokker som i De siste skudd (1940, Nasjonalgalleriet). Som overbevist kommunist gjorde Ekeland revolusjon og samfunnsomveltning til gjennomgangstemaer i sin kunst, men realisme balanseres av fantasi, frigjøringskamp av forsoning, som i Vårbilde (1941, Samling H. Hafsten i Rogaland Kunstmuseum, Stavanger), der gleden over livets gode og byggende krefter får utfolde seg.
- Tross et belønnet utkast til utsmykning av sentralhallen i Oslo Rådhus, 1938, kalt Frihetens søstre, ble han ikke valgt til denne utsmykningsoppgaven. Heller ikke hans belønnede utkast til utsmykning av Stortingsbygningen, (1958), kalt Homo Sapiens, ble akseptert. I 1964 laget han en tredje versjon av Frihetens søstre, dette bildet ble hengt opp i Stortinget i 1991.
Etter en reise til Sovjetunionen 1948 nærmet han seg et mer naturalistisk formspråk, mens hans litterære symbolmettede maleri omkring 1960 gikk over i den såkalte «tannhjulstilen», der menneskefremstillingen forenkles og tannhjulenes takkete konturer dominerer flatekomposisjonen. Overgangen fra olje til akrylmaling på denne tiden fikk også stilistiske konsekvenser. En reise til Kina 1966 virket stimulerende på hans produksjon. Han drev en utstrakt utstillingsvirksomhet og øvde en viss innflytelse på yngre norske malere. Godt representert med malerier og tegninger i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og i Samling H. Hafsten (Rogaland Kunstmuseum), dessuten i en rekke norske og nordiske museer.