Andreas Englund

Et gjentagende tema i Andreas Englunds arbeid handler om utfordrende stereotyper, og han lager fotorealistisk kunst med en humoristisk snært. Englund lager bilder som kommuniserer historier med nøkkelelementene i historiefortellingen, og slik ble det "ikke så perfekte"-superhelt konseptet til.

Den Stockholms baserte kunstneren Andreas Englund ble født i Falun, Sverige i 1974. Etter debututstillingen på vårsalongen på Liljevalch kunsthall i Stockholm i 2008 har han skaffet seg en imponerende, internasjonal utstillingshistorikk. I 2009 viste han frem de første bildene i serien "The Hero", fotorealistiske og humoristiske oljemalerier som skildrer hverdagen til en anonym superhelt. Serien spenner fra superhelten sitt første oppdrag som smårolling, til en gammel mann som fremdeles sliter med hverdagens trivialiteter. I tillegg til superheltene lager han også bilder med motiver av ikoniske svenske Dalahester og raske biler.

Andreas Englund lager bilder som kommuniserer historier med nøkkelelementene i historiefortellingen, og slik ble det "ikke så perfekte"-superhelt konseptet til.

- Å fange livet til 'perfekte mennesker' er kjedelig og forutsigbart. Jeg liker menneskets mangler og svakheter. Jeg trenger å se det i en karakter for å tro på ham, å bry seg om ham og være interessert i ham. Det er også et drama å sette denne ekstraordinære superhelten i en hverdagssituasjon

Superhelten er som folk flest, hverken bedre eller verre, det er bare at jobben hans er å være den store helten som redder verden. Det er knyttet et stort drama til historien om "The Hero". Han er ment til å leve opp til alles forventninger, noe som kan være ganske belastende, og mange kan nok kjenne seg igjen i denne situasjonen.

- Vi ønsker ikke å bli dømt grunne skadelige og falske forhåndsoppfatninger basert på kjønn, alder eller fysisk utseende. I stedet ønsker vi å bli anerkjent for våre egne personlige egenskaper, prestasjoner og evner. Noen stereotyper omtales som gode og ønskelige, noen stereotyper omtales som dårlige eller nedverdigende. Men stort sett: stereotyper er kjedelige! Det er ikke noe mer uinteressant enn en lykkelig person som lever et perfekt liv for eksempel. Og det er derfor det alltid vil være mer interessant å bryte ned stereotyper og utfordre forhåndsoppfatninger enn å godta dem.