Anders Zorn

Anders Zorn er en av Sveriges gjennom tidende mest internasjonale kjente kunstnere, og kanskje en av Nordens dyktigste malere. Hans akvareller har ingen konkurrenter i nordisk sammenheng. Hans internasjonale rykte er basert på hans portrettkunst, der han hadde en enestående evne til å avbilde karakter og personlighet. Hans etsninger regnes som noe av det fremste i Skandinavia. I Sverige og Norge er det hans akter som er kjente, så vel hans folkelivsmalerier og hans skildringer av arbeidsfolk og hverdagslivet.

Zorn ble født i Mora den 18 februar 1860. Han var sønn till Grudd Anna Andersdotter. Hun kom fra en småbrukerfamilie. I Uppsala var hun sesongarbeider på ett bryggeri hvor hun traff den tyske bryggeren Leonard Zorn, som ble Anders Zorns far. Det var ikke snakk om giftermål og Anders Zorn traff aldri sin far som døde i Helsingfors 1872. Men han erkjente farskapet, og sønnen fikk hans navn: Zorn.

Zorn vokste opp hos besteforeldre og 15 år gammel søkte han seg inn på Konstakademien i Stockholm. Allerede som liten hadde han vist usedvanlige kunstneriske evner, med trefigurer han skar ut. Han drømte derfor å bli skulptør, men snart tok maleriet overhånd. Han valgte akvarell som teknikk, en ganske uvanlig ting for en mann på den tiden, og dette kom til å bli hans medium frem til 1887. På elevutstillingen i 1880 slo også Zorn igjennom med en akvarell av en sorgkledd kvinne som ble beundret mest på grunn av Zorns skildring av det unge ansiktet under sløret.

Mange av Stockhoms borgerskap kontaktet Zorn for et portrett. Særlig var hans barneportretter populære, og det var i forbindelse med et slikt oppdrag han traff sin blivende hustru Emma Lamm i 1881. Hennes svoger hadde latt Zorn avbilde sin sønn. Hennes bakgrunn var kulturell og borgerlig, men uten penger fra Zorns bakgrunn, kunne de dessverre ikke gifte seg. Zorn dro derfor til utlandet til Spania og England for å studere og tjene penger for å stifte en familie, men var hjemme hver sommer i Kora der familien Lamm hadde sommerhus.

I utlandet begynte Zorn å få et godt rykte. Han hadde sin første utstilling og fikk en internasjonal bestillerkrets. Maleriene hans modner, og han ble sikrere i teknikken, djervere i håndteringen av akvarellens muligheter og lysbehandling. Han startet også å studere vannet og hvordan lyset treffer.

På høsten 1885 kunne han endelig gifte seg med Emma Lamm. De neste årene bodde de i England og Paris, og tilbrakte somrene i Sverige. Emma var en aktiv kritikere og oppmuntrer. Som akvarellmaler nådde han et toppunkt i slutten av 1880-årene. Akvareller som Törnsnåret, Sommarnöje og Vårt dagliga bröd gjort i Mora 1886 på bestilling av Nationalmuseum er kjente verker.

Under noen måneder i St. Ives i 1887-88 skjedde et vendepunkt i Zorns kunst. Han startet å jobbe i olje, og hans andre oljemaleri ble stilt ut på Salongen i paris i 1888, og innkjøpt av den franske staten. På våren 1888 bosatte Zorn seg i Paris, og ble der i 8 år. Året etter malte han noen lysende god ebilder som gjorde han til en stjerne på den parisiske kunsthimmelen. På verdensutstillingen i 1889 fikk han Hederslegionene, 29 år gammel, og fikk et hedersoppdrag med å male sitt eget portrett til selvportrettutstillingen i Uffizi i Firenze. .

Det var først og fremst som portrettmaler Zorn skaffet seg ry som kunstner i verden. Hans evne til å fange karakter og miljø. Et studiobakgrunn passet han ikke, og han malte heller inn miljøet modellen kom fra. Zorn var også en fremragende genremaler; og kanskje de motivene han jobbet mest med. Sommermånedene i Mora ga han fantastiske lysskildringer, med nakne kvinner og barn i vannet eller mot annen natur. Disse motivene gir et uslettelig inntrykk. Det var også disse bildene som skulle bli hans kjennetegn: vannets bevegelser og lysets reflekser, og myke kvinner der lyset spiller over huden.

I 1893 ble Zorn sendt av den svenske kunstavdelingen til verdensutstillingen i Chicago. Han ble i USA et år, og følte seg hjemme i den amerikanske kulturen. Høydepunktet far de mange USA-reisene i årene som fulgte frem til 1907, ble presidentportrettet av Grover Cleveland og hans frue, samt av William Taft som enda henger i Det hvite hus. Zorn gjorde også en etsning av Theodore Roosvelt i 1905. Med slike oppdrag, var det mange som stod i kø for å bli portrettert av Zorn.

Flyttingen til Scerige påvirket også Zorns motiver; der han skildret Moras landskap og innbuggere. I 1896 utførte han den mest kjente; Midsommardansen som også ble Zorns personlig mest verdifulle bilde. Portrettoppdragene fortsatte å beslaglegge mest av hans tid. Men uttrykket forandret seg noe mot en mer sveipende penselføring, mindre detaljer og mer virtoust. De kongelige hadde også hørt om Zorn, og i 1909 portretterte han Drottning Sofia.

I 1882 hadde Zorn så vidt prøvd seg som gravør og på etsninger. Sammenlagt er hans produksjon på 289 blader. Noen er selvstendige verk, andre er forelegg etter malerier. Og noen har blitt berømte, som hans portretter av Ernest Renan (1892), Auguste Rodin (1906) og August Strindberg (1910). Zorns store forbilde innen grafikken var uten tvil rembrandt, som han også samlet blad av. Zorn formidable behandling av etsernålen kan forklares med hans evner med kniven og utskjæringer. I sitt voksne liv tok han opp skulturen, og høydepunktet var Gustav Vasa-statuen i Mora fra 1903. Man han gjorde også portrettbyster, statuetter og fontener som Morgonbad (1909).

I sine siste leveår ble Zorns helse dårlig, mye på grunn av en altfor intenslivsførsel. Den 22. august 1920 døde han. Det svenske kongehuset var blant annet representert i begravelsen på Mora kirkegård. Kona Emma overlevde sin mann med 21 år. I 1939 fikk hun åpnet Zornmuseet i Kora.