Alexander Calder
Alexander Calder, 1898 (Philadelphia, Pennsylvania) - 1976 (New York)
Calder er født i 1898, andre barn av kunstnerforeldre. Hans far var skulptør og hans mor kunstmaler. Ettersom hans far Alexander Stirling Calder fikk offentlige oppdrag, reiste familien over hele landet under Calders oppvekst. Han ble oppfordret til å skape og fra han var 8 år fikk han alltid ha eget verksted uansett hvor familien bodde. Julen 1909 viste Calder to av sine første skulpturer til sine foreldre: en liten hund og en and skjært ut fra en bronseplate og formet. Anden er kinetisk; den rugger frem og tilbake når den røres. Allerede 11 år gammel var hans anlegg for å håndtere og forme materialer godt synlig.
|
På tross av sine nådegaver bestemte ikke Calder seg for en kunstnerisk karriere med en gang. Etter ungdomsskolen studerte han i stedet ved Stevens Institute of Technology der han ble uteksaminert i 1919 som Diplomingeniør. Mange år etter ingeniørhøyskolen jobbet han med ulike oppdrag, blant annet som hydraulikkingeniør og maskiningeniør; produktivitetssjef ved et tømmerfirma og brannmann i fyrrommet på et skip. I sistnevne jobb ombord fra New York til San Francisco våknet Calder på dekk bare for å observere fenomenet av en samtidig lysende soloppgang og en fullmåne med glitrende avglans på motstående horisonter (skipet befant seg da utenfor kysten av Guatemala). Denne opplevelsen gjorde et så varig inntrykk på Calder at han gjenfortalte det gjennom hele sitt liv.
Calder bestemte seg for å bli kunstner kort tid etter denne opplevelsen og flyttet til New York i 1923 for å melde seg inn i Art Students’ League. Han tok jobb som illustratør for National Police Gazette, noe som blant annet sendte ham til Ringling Brothers samt til Barnum & Bailey Circus for å skissere sirkusscener i to uker i 1925. Sirkus ble for Calder en livsvarig henførelse og etter han flyttet til Paris i 1926 grunnla han Circus Calder – en kompleks og enestående kunstnerisk organisme. Denne installasjonen inkluderte små deltagere, dyr og rekvisitter han hadde observert ved Ringling Brother Circus. Elementene som han utformet av ståltråd, lær, tekstiler og andre innsamlede materialer, var montert og tilvirket for å bli operert manuelt av Calder selv. Hver bestanddel var liten nok til at det hele kunne pakkes i en stor koffert, noe som gjorde det mulig for kunstneren å bære det med seg og holde forestillinger hvor som helst. Den først forestillingen fant sted i Paris foran en forsamling av venner og likesinnede, og straks etter kunne Calder presentere sirkuset både i Paris og i New York med stor suksess. Calders sirkusforestilling varte ofte opptil to timer og var svært innfløkt. Circus Calder var 40 år forut for sin tid når det gjelder kunstfremføringer.
|
Førti og femtiårene var for Calder en bemerkelsesverdig produktiv periode som startet allerede i 1939 da en retrospektiv av sin kunst ble vist i George Walter Vincent Smith Gallery i Springfield, Massachusetts. Det andre hovedretrospektivet av hans kust ble utstilt få år deretter i Museum of Modern Art i New York i 1943. Calder utførte en serie småskala mobiler fordi han, med sin økonomiske sans, tilvirket mange små deler mens han utformet store deler til større installasjoner. Da Marcel Duchamp besøkte Calders atelier på denne tiden, ble han begeistret av disse små mobilene. Inspirert av tanken på at disse stykkene lett kunne demonteres, postsendes til Europa og remonteres på en utstilling, planla han et Calder Show i Galérie Louis Carré i Paris. Denne viktige utstillingen fant sted året etter og inspirerte Jean-Paul Sartre til å skrive sin berømte essay om Calders Mobiler for utstillingskatalogen. Calder konstruerte sin største mobil i 1949; "International Mobile for Philadelphia Museum of Arts Tredje Internasjonale Skulpturutstilling. Han utarbeidet scenedekorasjoner for Happy as Larry, et skuespill regissert av Burgess Meredith og for Nuclea, en danseforestilling ledet av Jean Vilar. Galérie Maeght i Paris viste også et Calder Show i 1960 og ble straks etterpå Calders eksklusive kunstmegler i Paris. Hans samarbeide med Galérie Maeght varte i hele tjueseks år til han døde i 1976. Etter hans kunstmegler i New York Curt Valentin døde overraskende i 1954, valgte Calder Paris Gallery i New York som sin nye amerikanske kunstmegler, og denne alliansen varte også til slutten av hans liv.
I 1976 deltok han ved åpningen av nok et retrospektiv av hans kunst, Calder Universe, i Whitney Museum of American Art i New York. Kun få uker senere døde Calder i en alder av sytti åtte og satte punktum for den mest fruktbare og innovative artistiske karrieren i det tjuende århundre.
