WILLIBALD STORN (f. 1936) har rundet pensjonsalderen for lenge siden, men skaper fremdeles kunst full av politisk satire og symboler. De siste årene har han både utforsket fotoet som medium med nærmest dokumentariske bilder av omgivelsene og utgitt serier med fotografikk. I sin ungdom på 1960-tallet var han en skikkelig rebell i norsk kunstmiljø. VG ønsket t.o.m. å landsforvise Storn etter hans utstilling "Coca-Donald samfunn - ikke ta meg". Da Storn protesterte mot kunstnerens rolle som borgerskapets narr en gang på slutten av 60-tallet med et offentlig buksefall på Henie Onstad Kunstsenter, ble innvandreren fra Østerrike bøtelagt av politiet.

Storn ble født i Michelbach i Østerrike i 1936, og siden 1960-tallet har han med jevne mellomrom markert seg sterkt i det norske kunstlandskapet. Før han startet som hospitant på SHKS, jobbet han som industriarbeider og sjømann. Gjennomgående i kunstens hans er et sterkt samfunnsengasjement og ikke minst et omfattende kunstnerisk repertoar, enten det handler om grafikeren, performancekunstneren, maleren, installasjonskunstneren eller - som pensjonist - fotografen Willibald Storn. Han har hatt utstillinger der publikum har møtt østerrikeren som både aktør og regissør på fotografier i storformat. I en alder av 67 stilte han seg selv foran kameraet med et bredt repertoar av dameklær, makeup, parykker og kvinnelige brystproteser, blottet transvestittismens lyster og spilte et rollespill med sin egen identitet.