Over antarktis I av Vebjørn Sand

Vebjørn Sand var for mange pingvinmaleren på 1990-tallet: Hans islandskaper i kalde blåtoner med øde vidder, kun befolket av sjarmerende pingviner, vant manges hjerter. Andre ganger var pingvinene motivet alene, som i dette bildet, med sine menneskelige trekk. De fleste av Vebjørns bilder ble malt på stedet i Antarktis, der kunstneren hadde fått spesiallaget en varmedress som gjorde at han kunne stå ute og male i bitende kuldegrader. Han kom likevel hjem med en forfrosset hånd.

Gjennom sine prosjekter har Vebjørn ønsket å løfte kunsten ut av atelieret og galleriet, og sette dem inn i hverdagen som monumentale byggverk. I 1998 kunne man vandre i et lite Antarktis i Holmenkollen. Trollslottet bestod av ti 26 meter høye isfjell trukket med hvit fiberduk, opplyst innenfra og utenfra, og synlig milevis borte som et Soria Moria. Bak glassplater fulle av snø og iskrystaller skimtet man Vebjørns malerier fra hans ekspedisjoner i 1993/94 og 1996/97 til Dronning Mauds Land, hvor han ble spurt om å være med som polmaler.

Kunstnerens egen kommentar

I et rustent helikopter ble vi fløyet inn til fjellområdet Fenriskjeften i 1994. Jeg så innover i dalene og lærte fjellene å kjenne: Arnesteinen, Midgard, Fenristunga, Hel, Ulvetanna,Tungespissen og Kinntanna. For første gang fikk vi se Trollslottet. Alle vet at hemmeligheter er fulle av energi. Trollslottet lå så å si usett i ødemarken, bare noen støvete sort-hvitt fotos fra Polarinstituttet røpet fjellenes eksistens før jeg malte dem. Å ha et eventyrland for seg selv som kunstnerisk utfordring ga en følelse av frihet, men også ansvar. Jeg merket en høytid da jeg så fjellene. Det var opp til meg å fortelle om dem og oversette alt dette til kunst, formidle det med sin magi. Det ga meg krefter.

Vebjørn Sand

Vebjørn Sand

Se kunstnerprofil

VEBJØRN SAND (f. 1966) er en av våre mest folkekjære kunstnere og fremste figurative malere. Han har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på flere kollektive mønstringer, og hans arbeider er representert i både private og offentlige samlinger. Allerede fra hans første utstilling stod det strid om hans billedkunst, for kritikere og andre kunstfaglige folk hadde ikke sans for den tradisjonsbundne figurasjonen som var Sands uttrykksform. Hans bilder vekker likevel alltid interesse hvor enn han er, om ikke alltid hos de kunstsakkyndige, så i alle fall hos folk flest.