«Guernicaballetten» sort, håndkolorert av Vebjørn Sand

Kunstnerens egen kommentar

Maleriet «Guernicaballetten», er en fri tolkning av scener fra Pina Bausch sitt Tanztheater.

Pina Bausch var en legendarisk danser, koreograf og ballettdirektør. Hun arbeidet i tradisjonen fra det ekspresjonistiske tyske Tanztheater på 1920-tallet. Bausch ble kjent for sin uttrykksfulle danseform, som hennes norske venn, maleren Arne Paus, kaller en «smertedans». Arne Paus har selv tolket denne dansen i sine malerier. I «smertedansen» forsøker Bausch å finne tilbake til menneskeverdet etter andre verdenskrigs nullpunkt. Dansen var et forsøk på å bygge seg opp som et skapende og fritt menneske etter den skylden Tyskland hadde pådratt seg etter Det tredje riket.

Uttrykket «Guernicaballetten» er inspirert av den amerikanske kunstneren, skuespilleren og historiefortelleren Jeff Delaney sin kortfilm DAS SPANDAU BALLETT. Filmen er laget i 2004 og handler om den jødiske jenta Sarai som ankommer en konsentrasjonsleir. Filmen er en kunstnerisk dramatisering av hendelser fra andre verdenskrig, der nazioffiserer ser gjennom kikkehullene til gasskamrene og blir vitner til hvordan ofrenes kropper vrir seg i kramper. Offiserene kalte dette «Spandauballetten.»

Dette makabre uttrykket, skal også ha blitt brukt for å beskrive de samme nazi-offiserenes dødskamp, da de ble dømt til døden og henrettet ved henging for sine forbrytelser mot menneskeheten.

Min inspirasjon for å male dette bildet, er det fotoet Jens Bjørneboe hadde over skrivebordet sitt og som viser en jugoslavisk partisan som hever armene i en seiersgest og trosser sin skjebne på skafottet, idet han skal til å henges.

Vebjørn Sand

Vebjørn Sand

Se kunstnerprofil

VEBJØRN SANDS hovedmaleri fra serien Scener fra andre verdenskrig, Wannsee-konferansen, ble i høsten 2012 solgt for 150 000 dollar til kunstsamleren og den amerikanske investoren Raymond J. Learsy, som ble av ARTnews rangert på listen over de 200 største kunstsamlerne i verden. Samtidig er Vebjørn Sand også den kunstneren som trolig er mest representert i flest norske hjem. Vebjørn nyter for tiden stor suksess i New York hvor ytterligere to malerier ble solgt for over en million per stk.

- Mine bilder avhenger også av hvor sulten jeg er. Å male handler i bunn og grunn om en rytme som sitter i ryggraden. I tillegg må man bygge opp en sannhet, en alternativ indre verden, at det du driver med er mer interessant enn alt annet. Du må erkjenne deg selv i verden, ha et svar på spørsmålet: Hvorfor gjør jeg dette her?