Tussilago Farfara VI av Tor-Arne Moen

Motivbeskrivelse

For litt over syv år siden begynte Moen å dra med seg ting opp på atelieret; sneiper, sluker, frukt - og blomster. Selv sier han at han gikk helt bananas med disse blomstene. Hver morgen fant han en ny hestehov som ble belyst og malt. Alle er forskjellige. Til slutt hadde han 147 små malerier som ble satt sammen til ett stort maleri som i dag henger på restauranten Alex Sushi i Oslo. Neste idé var tresnitt. Moen laget 10 plater, så 50 og til slutt hadde han skåret 700 små trykkplater med blomster. Dette er utgangspunktet for dette bildet.

Fra skjæringen til trykket er tørt tar det cirka en måned. Opplagene er gjerne på 150. Ofte går mellom 10-30 % i søpla. Til dette bildet er hver enkelt blomst trykket fra 7 forskjellige plater, slik at til et bilde med 12 klosser trenger Moen å skjære ut og trykke 7 x 12 plater! Hvert trykk får da syv turer i pressen. Med 200 ark som utgangspunkt blir det 1400 håndsveivete runder gjennom Flattalspressen. Et logistikksystem med trykkeplater og trykk en ordensmann verdig ligger i skuffer med latinske blomsternavn.

Kunstnerens egen kommentar

Jeg velger først ut hvor mange og hvilke små plater jeg ønsker å bruke til bildet. I dette bildet har jeg gjengitt 15 ulike plater med hestehov. Hver blomst dannes etter hvert som de forskjellige fargeplatene går gjennom pressen. Jeg starter med den gule, og reduserer mengden gult ettersom de andre platene overlapper den første. Det er overlappingene som gjør at bildet får det stofflige, fete preget med en nesten malerisk vibrato i overflaten. Det er en enorm jobb.

Tor-Arne Moen

Tor-Arne Moen

Se kunstnerprofil

- Det er måten motivet behandles på som er drivkraften. Følgelig skulle en tro at det ikke spilte noen rolle for den som maler om motivet er en motorsykkel, en naken dame, eller et landskap. Jeg har vært innom de fleste arketypene av figurativt maleri, og har vel hele tiden søkt størst mulig ro omkring prosessen. Det å male er for meg en gammeldags, meditativ beskjeftigelse som ikke følger med i tiden på samme måte som verden forøvrig. Maler jeg en person må jeg forholde meg sosialt til modellen, og maler jeg en motorsykkel så er det alltid en eller annen som eier den. I stillebenene fant jeg mye av det jeg søker, men alle motiv som er fysisk nært maleren mangler naturlig atmosfære. Landskapsmaleriet var en gledelig gjenoppdagelse.