Info Kjøp

På havsens bund av Tone Dietrichson

P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer

Vildanden ble utgitt av Henrik Ibsen i 1884. Fotografen Hjalmar Ekdal lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har brakt de to sammen og støttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet. Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender med det døde barnet.

Kunstnerens egen kommentar

I bildet På havsens bund ser vi Hedvig på havsens bund, ikke havets bunn, men sjelens bunn der alt som er usynlig for oss befinner seg. Hedvig leser i en bok med et bilde av jomfruen. Vi ser også et timeglass og et dødningehode. Hedvig ser seg selv. Gina til høyre i bildet prøver å få Hedvigs oppmerksomhet, men mor og datter blir skilt av lyset. Lyset står for sannhet, det som synliggjør det usynlige. Miljøet er et tankerom, ikke et fysisk rom. I bakgrunnen ser vi Gregers som en hund. Han ønsket å bli en jakthund som kunne hente opp den skadeskutte villanden fra havets bunn. Vi mennesker er alle skadeskutte sjeler. Vi gjør oss sårbare ved å projisere smerten vår til andre, men den kommer alltid tilbake,

Tone Dietrichson

Tone Dietrichson

Se kunstnerprofil

TONE DIETRICHSON (f. 1957) arbeider klassisk med sine motiver. Hun fordyper seg i lys og skygge, i et utall av valører, enten hun tar utgangspunkt i linosnitt, kull eller blyant. Hennes studier blir del av hele billedflaten gjennom hennes evne til å skape helhetlig komposisjon der alle detaljer er like viktige. Hun kombinerer tradisjonelle og nye grafiske metoder for å få frem en inderlighet og nærhet i sine tolkninger av mennesket. Motivene gir oss innsikt i psyken og sinnet og hennes portretter oppleves som tidløse, satt inn i en universell sammenheng hvor tanken får spillerom.

Dietrichson er utdannet billedhugger, men har siden midten av 90.tallet viet sitt arbeide til grafikk og maleri. En stor utfordring for henne ligger i å gjøre uttrykket mest mulig levende teknisk sett; å skape de vakreste valører og samtidig størst mulig dybde i fargene. Derfor blir hvert nye grafiske blad et nytt eksperiment, hvor resultatet bestemmes av antall overtrykninger og mange andre faktorer.<br> Siste hånd på verket legger hun gjerne i form av håndkolorering.