Fra Werles hånd av Tone Dietrichson
P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer
Vildanden ble utgitt av Henrik Ibsen i 1884. Fotografen Hjalmar Ekdal lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har brakt de to sammen og støttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet. Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender med det døde barnet.
Kunstnerens egen kommentar
Her ser vi Grosserer Werle i midtfeltet omgitt av lys. Men det er ikke åndelig lys, men lyset fra en lyskrone; hans rikdom. Makten og respekten han har, er basert på frykt. Han manipulerer mennesker for å oppnå det han selv ønsker. I det venstre feltet ser vi et foster forbundet med Gina og døden som venter. Vi ser også middagsselskapet med fru Berta Sørby, dr. Relling og kandidat Molvik. Flere kammerherrer går opp trappene mot timeglasset. Det er tiden som renner ut for Hedvig. Til høyre i bildet ser vi grosserer Werle som setter barn på Gina, villanden som synker til bunns og pistolen som Hedvig skyter seg med i siste scene. Det er sterkt.