Uten tittel 17 av Nils Olav Bøe

Utgangspunktet for Bøes tableauxer er modelljernbanefigurer i plast i størrelse 1:87 som simulerer mennesker, hus, gatelys, trær og busker, biler og campingvogner, oljetanker, oljepumper, bensinstasjoner og murgjerder. Denne serien er inspirert av Jim Thompson

Emner

Nils Olav Bøe

Nils Olav Bøe

Se kunstnerprofil

NILS OLAV BØE gikk i dem såkalte eksperimentklassen på Statens Kunstakademi fra 1983-85, en alternativ linje som oppstod som et resultat av en utvidelse av kunstbegrepet som skjedde internasjonalt i 1960-70 årene, der grensene mellom de ulike kunstartene ble brutt ned. Bøe vandrer nettopp mellom ulike medier. Fra 1996 kom fotoapparatet inn som et nytt verktøy i livet hans, og endret hans format. Fra fysisk store modeller og objekter foregikk all regien heretter i en liten modellverden på et bord, liksom i et filmstudio i miniformat.

Nils Olav Bøe gikk i dem såkalte eksperimentklassen på Statens Kunstakademi fra 1983-85, en alternativ linje som oppstod som et resultat av en utvidelse av kunstbegrepet som skjedde internasjonalt i 1960-70 årene, der grensene mellom de ulike kunstartene ble brutt ned. Bøe vandrer nettopp mellom ulike medier. Fra 1996 kom fotoapparatet inn som et nytt verktøy i livet hans, og endret hans format. Fra fysisk store modeller og objekter foregikk all regien heretter i en liten modellverden på et bord, liksom i et filmstudio i miniformat. Utgangspunktet for Bøes tableauxer er modelljernbanefigurer i plast i størrelse 1:87 som simulerer mennesker, hus, gatelys, trær og busker, biler og campingvogner, oljetanker, oljepumper, bensinstasjoner og murgjerder. Disse rekvisittene plasseres i et øde landskap i ettermiddagslyset der en synkende sol varmer bildet. Bøe lager dermed ulike episoder; alt fra hverdagsscener og opptrinn til rene landskapsbilder. Her er mennesker fraværende, kun det menneskeskapte landskapet, spor av mennesker som vi kaller kultur, står igjen. Rommet rundt er udefinerbart for betrakteren, selv i Bøes studio dreier seg om en avgrenset og presis komposisjon. Vi befinner oss i en komplett konstruert verden som samtidig maner frem en fornemmelse av noe kjent. For selv om modellene er bittesmå, tolker vi dem som referanser til noe i vår virkelige fullskala-verden. Bøes fotografier befinner seg nettopp i skjæringspunktet mellom noe konkret og noe anskuelig, han etterligner verden så korrekt som mulig, men lar oss også se de kunstige virkemidlene han benytter.