Kunstverkene hennes skapes i en spontan prosess, i skjæringspunktet mellom det bevisste og det underbevisste. Selv beskriver hun sin praksis som en form for terapi; en måte å koble ut en ytrestyrt verden på, og å være til stede i øyeblikket. Hun ønsker å fri seg fra de bevisste valgene i håp om å kunne oppnå en ny interaksjon, en ny kilde til inspirasjon og et redefinert kunstneriske uttrykk gjennom en fri ekspresjonistisk tilnærming til maleriet.