Riverrun av Liv Heier

P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer

Kunstnerens egen kommentar

- I disse trykkene benyttet jeg først en kraftig rød, som jeg lenge lurte på om jeg ville klare å dempe. Det gikk, med lag av sort, grå, hvitt og til slutt en gul farge. Bildet Oblivion, som betyr både glemsel og tap av bevissthet, har tatt utgangspunkt i et maleri som ikke er ferdig. I maleriet finner du også den krukkebærende kvinnen i midten, det samme rommet rundt og disse krukkene som er speilvendt på hver sin side. Bildet blir nærmest tredelt; et triptykon. Krukkene var egentlig en del av et helt annet maleri, som jeg aldri fikk til å stemme. Jeg saget ut feltet med krukkene, og tok de med videre til et nytt maleri. Slik kan jeg stable bildene mine sammen, sage ut felter og bygge de opp igjen som et puslespill. Det er deilig å finne riktig bit. En misforståelse på et bilde kan bli det riktige på et annet. I litografiet kan jeg også jobbe mye med stoffligheten. På trykkeriet fant jeg en penn der du heller inn maling og som deretter skaper ulike effekter; som stripene eller sjatteringene på hver side av litografiet Riverrun. Sidefeltene på Riverrun er også tatt fra et gammelt landskapsbilde jeg har malt.

Emner

Helt siden debuten på slutten av 1980-tallet har LIV HEIER (f. 1961) konsentrert seg om kvinnelige aktmotiver. Noen av dem sover. Andre står i ulike positurer. Noen venter. Flere ser ut som om de flykter innover i seg selv og bare er.

Mange har fremhevet det melankolske preget i hennes verk, med skjønnhet og lengsel i seg på samme tid. Hennes kvinneskikkelser er ofte omgitt av tidløse rom og landskaper, penslet frem i lyse puddertoner, der de venter på at noe skal skje. Heier ser som finnes i drømmene, og rom som oppløses i drømmene. Det er mennesket hun er opptatt av å formidle. Særlig kvinnen som er alene, som går alene, står alene eller sitter alene. Kvinnene i Heiers billedunivers er både skjøre, vare og introverte, og vender ofte ryggen til tilskueren. De er opptatt av sin egen verden og enser ikke at de blir betraktet.