KNUT RUMOHR er en av få kunstnerspirer som startet på kunstakademiet uten å ha tatt i en pensel. Så finnes det også kun en Rumohr, ingen har overhodet forsøkt å etterligne hans "vitale malerier med dramatisk intensitet", som de er beskrevet. Med disse maleriene vakte han oppmerksomhet på Høstutstillingen for nesten 50 års siden. Allerede da var han en nyskapende kolorist. Inspirasjonen fant han både i den norske stiliserte folkekunsten, som rosemaling og gammel billedvev, og i den spontane naturopplevelsen hjemme på Vestlandet. I unge år snudde han helst ryggen til naturen og malte etter erindringen.

Hans abstrakte og fargesterke vestlandsmotiver har dermed en uttrykkskraft som skal være en inspirasjon for mange av dagens kunstnere. Selv foretrakk han å jobbe i tempera (vann, egg, lakk og olje) og fant oljemaling for "sleipt og glatt". "For meg er det en betingelse å jobbe hurtig, slik at jeg fort ser at ideen fungerer", sa han, et utsagn hans intense grafikk også bærer preg av. I bildene hans bare aner man noe gjenkjennelige, eller det gjenkjennelige har veket plassen for fri form- og fargekomposisjoner. Kanskje man kan si Rumohrs motiver er en sammensmelting mellom billedvev-mønstre og abstraherte landskapsinntrykk? "Verden er ikke framfor oss, men blir til foran øynene våre i møte med Rumohrs kunst", har kunstnerkollega Halvard Ljøsne uttalt. Et inntrykk blir klart til et uttrykk i Rumohrs kunst.