Christophus von Brüüswantz av Jan Terje Rafdal / Felix Fiigenschou

P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer

Signert på baksiden av Jan Terje Rafdal, ansatt ved «Statsgalleriet for Rikskunst» i denne samanhengen. Du finner også «signaturen» til Per Formansen, som er ein av Rafdals mange alter ego i dette prosjektet.

Kunstnerens egen kommentar


Fangenummer 24: Baron Christophus von Brüünswantz Dømt for følgende: «Svindel mod Konge oc Stat». Domsafsigelse: Den Anclaguede ere Dømdt paa Liv, Ære oc Samvitighed oc scal Saaledes Affrettes. Den idømte skal drucknes i gammel striesæck som skal sænkes med Tretten Stene på 18 Favner i koldt Siøvand. Baron Christophus von Brüünswantz var arvtager av familieforetaket Baron Brüünswantz Besicherhedstiænester, som i tillegg til å produsere låsbare pengeskap av god kvalitet, også kunne tilby ulike tjenester innen pengetransport og vakthold. Da hans mor Sarah von Brüünswantz blev for syk til å drive bedriften og hans bror Agathon var opptatt med en handelskrise mellom danske handelsmenn og indonesiske tollmyndigheter, måtte den unge Brüünswantz tre inn på kort varsel. Brüünswantz fikk efter kort tid dyre vaner og sans for kvinner, sterk rom og pengespill. Efter kun to år befant selskapet seg i en prekær likviditetskrise. Planen var sågar enkel: Ved å benytte seg av sine kontakter i det offentlige kunne han forfalske dokumenter som gav tilgang til såkalte handels-assignatsedler. Brüünswantz tok med seg en av sine mest sjarmerende gledespiker i et pokerlag hvor både statsholdskriver Hermann Hole Huus og amtmann Tiberius Mjeldegaard var til stede. Efter en heftig runde malurtvin og kattemynte utartet kvelden seg. Brüünswantz sørget for at kunstmaler Felix Fiigenschou var til stede og gjorde en rekke skisser av kveldens hendelser, og således kunne stille som sannhetsvitne i en eventuell straffeforfølgelse. Kattemynte var ved lov av 1612 gjort strengt ulovlig og hadde en strafferamme på 7 (av 9) liv om beslaget oversteg tre og en tredjedels engelsk pote. Nå hadde han rikelig med pressmiddel mot de to embedsmennene, og prosessen var i gang. En sen novemberdag i 1633 arbeidet en sliten og nedbrutt notarius Melvin Tollefson Lurasund med å registrere assignatbrevene. Hans forlovede Mathilde, datter av disponent Kahrl Karfft, hadde samme dag sendt melding om at hennes far ikke godtok forlovelsen og hadde lovet henne bort til sin eldre kollega, disponent Søren Mordht Løvenpelz. Melvin satt gråtende og foretok de siste notasjoner da han oppdaget at assignatene var trykt med vannløselig trykksverte; tårene til en fattig kontorassistent hadde avslørt svindelen.

Jan Terje Rafdal / Felix Fiigenschou

Jan Terje Rafdal / Felix Fiigenschou

Se kunstnerprofil