Museum, City Hall av Harald Lyche

P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer

Rammet inn i lys eikelist, inkludert i prisen.

Emner

Harald Lyche

Harald Lyche

Se kunstnerprofil

HARALD LYCHE

Harald Lyche er en dypt original kunstner, ikke bare i kraft av sine bilder og sitt talent, men også fordi han konsekvent velger å forholde seg til en norsk malerisk virkelighet og til det norske maleriets historie, og at han, i en tid som er preget av rastløshet og desperasjon i jakten på interessante og oppsiktsvekkende inspirasjonskilder velger seg lokale og internasjonalt sett intetsigende malere som sine forbilder. Det fins ikke et snev av nostalgi eller romantikk i disse referansene (referanser leseren selv må lete seg fram til), som naturligvis også strekker seg utenfor landets grenser, som røtter, i det underjordiske, derfor må en spørre seg, hvorfor velger kunstneren å forholde seg slik til samtiden, da det tilsynelatende ikke er noe å vinne på det, verken økonomisk eller på ærens mark. Spørsmålet er derved om kunstneren er en mann som lever i fortiden, som nekter å ta samtiden til seg eller som av grunner bildene ikke sier noe om, viser samtiden ryggen. Det er, etter mitt skjønn, ikke noe fortidslengtende ved Lyches malerier eller tegninger, snarere motsatt. Ikke bare maler og tegner han seg inn i samtiden, han forsøker til overmål å lokke sine gamle malerier og tegninger med seg inn i nåtiden, eller inn i øyeblikket, ved at bildene er signerte og datert flere ganger, etter hvert som nye lag tegnes eller males inn. Derved dramatiserer pennen og penselen tidens gang, gjennom en forandring som ikke ødelegger, slik elektrisk lys treffer en klassisk vase. Lyche snur ikke fortiden ryggen, han forholder seg til den med sterke følelser, men uten aggresjon. Hadde det vært uttrykt et hat mot samtiden, som hos forfatteren Thomas Bernhard, ville valget av den tidevise klassiske formen vært lettere å godta, men noe slikt hat fins ikke, annet enn i forkledning; i marerittet og i de mørke stundene flaten ikke kan skjule. Det fins ikke aggresjon, annet enn som angst og selvoppholdelse, men selv da forsøkes dette skildret med omtanke for alt som kan la seg avbilde. Når Harald Lyche forholder seg til maleriet og det maleriske, og velger å stille seg utenfor tidsånden, så er det en bevisst handling like mye som en erkjennelse av den skjebne det vil si å være norsk og å tilhøre det lokale og den lokale kunsttradisjonen.