The Peoples Pandemic av Guttestreker

P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer

Kunstnerens egen kommentar

Det hele starter under Koleraepedemien i London i 1854. Det var en ung lege ved navn John Snow som hadde en teori om at det var noen mikroskopiske organismer som hadde infisert vannet i diverse vannpumper rundt om i byen og ved å isolere disse, klarte de å stoppe utbruddet. Før dette trodde vitenskapen at det var gasser, såkalte miasmer, som steg opp fra jorden og gjorde oss syke. Hendelsen har en sterk link til idag, når vi nå isloerer sykdomsbærerne for å ta knekken på viruset. Fra hele verden kommer det nå rapporter om at utslippene går ned og at naturen begynner å blomstre opp igjen flere steder. Dette viser tydelig at når menneskelig aktivitet går ned, går aktiviteten til naturen opp og dermed konkluderer vi med at det er mennesket som er jordas virus. Viruset vi nå kjemper mot er ufattelig lite, samtidig som det dominerer oss og hele samfunnet vårt, på samme måte som vi mennesker er så vanvittig små, men dominerer jorden fullstendig. Det har vi gjort ganske lenge og starten på globalismen, som er den avgjørende faktoren for smittespredningen, har også en sterk link til idag. Da conquestadorene ankom amerika på begynnelsen av det 16. århundret døde optil 90% av de innfødte av bakterier og virus som de hadde med seg. Idag er det fortsatt flere isolerte samfunn, spesielt i sør-amerika, som er ekstra sårbare mot Covid-19, ettersom de ikke har vært like eksponert for ligende sykdommer tidligere. En annen organisme, som i likhet med mennesker og viruset har spredd seg til hele verden, er maur. Maur er spesielle fordi de har bestått noe som heter for mirror-test, der man setter et speil forran et dyr eller menneske og ser om det klarer å gjenkjenne seg selv. Det er en håndfull dyr som har bestått testen, bl.a delfiner og elefanter. Tre arter av maur har bestått denne testen, som indikerer at de er selvbevisste, samtidig som de opererer som en stor organisme. Og det er nettopp det vi mennesker prøver å gjøre nå for å slå ut denne andre organsimen, nemmelig viruset. Når det blir flom i Amazonasjungelen i sør-amerika er det en maurart som samler seg og bygger en flåte av individer, for deretter å flyte avgårde til tørrere land og sikkerhet. Dette gjør de i visshet om at de nederste må ofre seg og drukner. På samme måte er vi menneskene nå nødt til å ofre oss, ved ikke å dra på ferie, festivaler osv. I viktingtiden derimot var det de gamle som gikk og ofret seg når de ikke lenger kunne bidra og var en byrde for samfunnet. De gikk opp på en høyde og utførte det som kalles for ættestup ved å kaste seg utenfor kanten i en sikker død. Idag ville det vært høyst samfunnsøkonomisk gunstig å bli kvitt en haug med dyre gamle mennesker. Derimot sier Gandhi: «Du kan dømme et samfunn utifra hvordan de behandler sine svakeste». Vi sår nå ved et veiskille der vi må bestemme oss for hva som er viktigst for oss som mennesker og samfunn fremover. Skal vi ta vare på helsen til alle, økonomien, eller er det naturen som er viktigst for oss. Og er det det som er best for oss mennesker, det som er best for jorda?

Guttestreker

Guttestreker

Se kunstnerprofil

GUTTESTREKER fokuserer på å lage filosofiske bilder, basert på vitenskap. De tegner metaforer som vanlige folk kan forstå, for å formidle deres budskap om menneskehetens manglende evne til å verdsette jorden og dens innbyggere.

Guttestreker består av Petter Malterud Grøndahl (f. 1989) og Christoffer Kroge Christensen (f. 1990). Selv om de har tegnet store deler av livet, tok diverse studier og jobb opp store deler av tiden etter videregående. Det var først sent på høsten 2015 at de fant hverandre og begynte å tegne sammen. De delte en felles interesse for filosofi og vitenskap og ønsket å lage bilder som reflekterte deres meninger om verden og menneskene som bor på den. Siden den gang har de arrangert 5 egne utstillinger og stilt ut på enda flere. Blant annet har de arrangert to utstillinger hos Hells Angels på Alnabru og en på Trevarefabrikken i Lofoten i sommer.