FRANK BRUNNER (f. 1971) skildrer stille øyeblikk der betrakteren selv må fullføre historien som antydes. Lys, skygger og speilinger, det flyktige går igjen i Brunners motiver. Øyeblikk som eksisterer her og nå og er borte igjen i neste sekund

- Når jeg velger motiv, er jeg alltid ute på en knivegg. Jeg leter bestandig etter noe som er ladet, det er det jeg elsker. Jeg vil skape opplevelser og må kjenne etter hva som fenger, være ærlig, finne frem til hva jeg opplever. Jeg stiller meg hele tiden spørsmålet: Hva får du ut av dette, kan det glede noen? Eller berike? Jeg liker ikke kunst som er gjerrig. Kunst må ha i seg en generøsitet. En lengsel. Noe ladet. Noe som handler om det emosjonelle.