Tempel av Christopher Rådlund
P Dette kunstverket omsettes ved Fineart som mellommann i opphavsmannens navn, og er således unntatt MVA. Les mer
Rådlund klarer å overføre mystikken fra sine naturbilder til sine små intime arkitekturskildringer og menneskeskapte scener. Scenen har en surrealistisk stemning, lik surrealisten Giorgio de Chiricos (1888—1978) underlige og folketomme bylandskap, eller den barokke klassististen Claude Lorrain (1600—82), som utførte poetiske, romantiske landskapsbilder i manieristisk stil med klassiske bygningselementer og folketomme og rene landskap.
Han bruker her lyset som en fotograf som jobber i sort/hvitt. Bildet har utallige nyanser og Rådlund bruker hele registeret fra det dypeste sorte til det hviteste hvite. Bildet bygges opp etter samme prinsipper som hans landskapsbilder. En mørk ramme begrenser bildet, og lysere og lysere flater gir perspektiv innover mot bildets fokus: En smal kvinnestatus i en avlang, rektangulær nisje med en innhugget sirkel lik en glorie over seg. Hvor er vi? Inne i oss selv? Er vi sperret inne? Bildet gir rom for utallige assosiasjoner, og en åpen scene for egne betraktninger.
Kunstnerens egen kommentar
Jeg fant den samme fortettetheten i byen som i naturen. Monumentale bygninger kan lett gi en uhyggelig følelse. Mye av den moderne arkitekturen er funksjonell, men skaper ofte en dysterhet. Jeg vil man skal se at alle detaljene er betraktet i bildene mine, at det ligger en grundig observasjon til grunn. Dette er et fysisk, rendyrket virkelig sted, malt ute eller fra et foto. Men det er ikke så viktig hvor bymotivet er hentet fra. Jeg maler ideen tempel, ikke det spesifikke, navngitte tempelet som kanskje er en turistattraksjon. Jeg ønsker også å la betrakteren bli konfrontert med en skjønnhet som kan være rystende, de skal settes i en tilstand. Kontrasten mellom det grufullvekkende og det hinsides vakre opptar meg.
Christopher Rådlund
Se kunstnerprofil- Jeg vil at man skal se at alle detaljene er betraktet i bildene mine, at det ligger en grundig observasjon til grunn. Dette er fysiske, rendyrkete virkelige steder, malt ute eller fra et foto. Men det er ikke så viktig hvor landskapene og bymotivene er hentet fra. Treet eller fjellet har aldri bedt om å være norsk eller svensk, bli en turistattraksjon eller kalles en bjørk eller et Glitretind. Jeg maler ideen fjell og tre.
Rådlund debuterte med separatutstilling i Galleri 27 i 1998; en samling bilder med mørke fjellmotiver og et og annet mørkt tre mot en opplyst skyformasjon. Da hadde han vært i Norge i tre år, da han følte det norske fagmiljøet kunne tilby han mer, og hab var dessuten fasinert av Nerdrumskolen.
