Victor Sparre: Symbolmaleren

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 1-2013: På Jeløya i Moss passerer du overraskende et skilt med teksten Victor Sparres faste samling. Snirkler du deg oppover villaveiene, kommer du til Galleri Varden. For femti år siden ville det stått ski rundt huset og folk ville ha nytt varm drikke foran panoramautsikten.

MOSS (KUNST): - Victor Sparre ønsket å lage en bok over sin totale grafiske produksjon, men døde før han fikk gjort dette. Jeg følte et kall, forteller Arne Trondsen, eier av Galleri Varden, som i februar lanserer en ny bok med en komplett samling av Sparres grafikk samt maleriene malt etter 1984 (da den forrige boken om Sparre kom ut). De fleste av maleriene er aldri blitt vist offentlig. Trondsen samarbeidet lenge med Sparre.

- Når det gjelder hans posisjon i norsk kunstliv, har jeg i boka overlatt dette til kunsthistorikeren Paul Grødvedt. Men man ser påvirkning fra både Munch, Kai Fjells kvinner, naivistene, van Gogh og Cezanne. Sparre satte alt sammen til en egen stil. Hans kristne livssyn kommer til uttrykk i motivene med de mange symbolene. Han spilte aldri selv, men pianisten, fiolinisten og en cello dukker ofte opp. Bildene fra Lofoten er inntrykk fra en reise han foretok dit. Etter at Berlin-muren falt, følte Sparre at han ikke lenger trengte å kjempe for frigjøringen i Øst-Europa. Han konsentrerte seg om landskapsbilder, interiører og stilleben, noe han var svært flink til, og forlot de mer brutale, politiske motivene. Men krigen i Jugoslavia berørte ham.

- Han er sjelden til salgs?

- Ja, hans riktig gode bilder er ikke ofte på auksjon. Et maleri har blitt solgt for cirka 300 000 kroner. Siden han døde i 2008 har jeg fått oversikt over hele hans grafiske produksjon, som vi vil stille ut i Oslo sammen med lanseringen av boken, forteller Trondsen.

Menneskerettighetsforkjemperen

Så hvem var egentlig denne Sparre, med de store øynene, den sterke rettferdighetssansen og de skarpe fargene? Som malte hjemlige, nærmest dagligdagse interiører med små, symbolske objekter som til sammen dannet underlige, stille fortellinger? Victor Smith, som han opprinnelig het, tilbrakte sine første barneår på Lysaker i Bærum. Tre år gammel flyttet han sammen med familien til Bergen i 1922. 1936 skulle bli skjebneåret for Sparre: Faren ble alvorlig syk, og familien flyttet til Oslo, hvor faren døde. Samtidig begynte Sparre på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), og deltok på et husmøte i Hokksund, arrangert av den såkalte Oxfordbevegelsen (senere kjent som Moralsk Opprustning, MRA). Dette var opprinnelig en kristen vekkelsesbevegelse, grunnlagt i 1921, som etter annen verdenskrig engasjerte seg for å løse globale politiske og sosiale konflikter. Deres grunntanke er at vår tids krise er av moralsk og åndelig art. Botemiddelet er å søke i de enkle moralske sannheter, gudstroen og et disiplinert liv. Sparre ble en misjonær for MRA, og jobbet i alle år for menneskerettigheter i datidens Sovjet og de østeuropeiske landene.

Sparre mente også at kunstens mening var å kaste lys over det menneskelige. Han var en ekspressiv person og kunstner. I 1938 kom han inn på Statens kunstakademi med Axel Revold som lærer, og han ble Revolds assistent i arbeidet med freskene i Oslo rådhus. Da krigen kom til Norge i 1940, ble Sparre såret på en kampanjetur for MRA på et skip som tyskerne angrep. Fem ble drept. Senere under krigen deltok han i organiseringen av et illegalt kunstakademi, og ble medlem av Milorg.

Som kunstner debuterte han på gruppeutstillingen 6 unge i Kunstnerforbundet i 1942. Tre år senere holdt han sin første separatutstilling samme sted, hadde en utstilling i Bergens Kunstforening og debuterte på Høstutstillingen. I 1947 tok han en tre år lang pause fra kunsten og arbeidet internasjonalt for MRA, noe som ofte vakte stor motstand. I 1960 ble han sensurert av NRK ved at kunstnerens stemme ble erstattet av musikk da han nevnte moralsk opprustning.

Blant Sparres mest kjente aksjoner var en internasjonal sultestreik til støtte for den sovjetiske fredsprisvinneren Andrej Sakharov. I 1969 lanserte Sparre ideen om å gi nobelprisvinneren og forfatteren Aleksander Solsjenitsyn en æresbolig og asyl i Norge. Sammen med forfatteren og skuespilleren Claes Gill dannet han i 1973 Komiteen for frie åndsarbeidere.

Kirkeutsmykkeren

I flere intervjuer har Sparre sagt at hans kirkeutsmykninger var et symbol på hans tro, mens hans malerier viste hans tvil. Sparre mente at individer som er ofre for totalitære regimers voldsbruk, er Kristi stedfortredere på jorden. Sparre utførte i alt 25 kirkeutsmykninger fra han i 1955 vant konkurransen om et glassmaleri i Stavanger domkirke. Golgata-motivet i Hinna kirke er et av hans viktigste, samt utsmykningen i Ishavskatedralen i Tromsø, med en høyde på 23 meter, og glassveggen på over hundre kvadratmeter i Jeløy kirke. Han har også laget alterbildet til Immanuelskirken i Tel Aviv.

Victor Sparres politiske aktivisme ga ham mye motstand. Men hans posisjon som maler og glasskunstner er udiskutabel. Fra 1979 til 1986 virket han også som lektor ved SHKS, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003.

- Men hvorfor skiftet han egentlig navn fra Smith til Sparre?

Trondsen smiler.

- Jo, han var en humoristisk mann. Han sa han hadde bestemt seg for å leve lenge. Og da han var 50 år, mente han at han var halvveis i livet, og burde hedre sin mor med å skifte til hennes pikenavn, Sparre. Rettferdig som han var.

Kilde: Norsk biografisk leksikon og Tore Stubberuds tekster.

Victor Sparre (1919–2008):

Utdannet ved SHKS i 1936 og Statens kunstakademi 1938–1941.

Et eksistensielt budskap og et universelt og naivt formspråk gjorde Sparres bilder internasjonalt kjent, med utstillinger i blant annet Russland, Tsjekkoslovakia og Tyskland.

Har stilt ut blant annet i Kunstnernes Hus, Galleri Brandstrup, Kunstnerforbundet, Galleri Steen, Galleri Trafo, Galleri F15 og var festspillutstiller i Bergen i 1974.

Innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Rolf Stenersens kunstsamling og en rekke private samlere.