Synestesi - hver dag har en farge
Av Tekst / Foto Marte Østmoe.
KUNST 4-2013: Synestesi er illusorisk sansning. Du har en høyst personlig og automatisk koding mellom for eksempel farger og tall, ukedager, måneder. Koplingen er så innlysende at mange tror alle har det på samme måte. Slik var det også for billedkunster Verena Waddell.
SANDEFJORD (KUNST): For Verena er januar stålfarget, februar er klar turkisblå, mars er rød og april blå. Dagene har også farger og dertil ulike former. Torsdagen er rektangulær. I tillegg er den brun. Det faktum at Verena kategoriserer virkeligheten ved hjelp av fargekoder, kom frem ved en tilfeldighet. For henne var kombinasjonene innlysende. Men da mannen hennes fikk nyss om hvordan hun tenkte, skjønte han lite. Verena konkluderte med at han måtte være noe utenom det vanlige. I dag vet hun bedre.
En artikkel i Vancouver Sun, trykket for 13 år siden, ble en vekker for billedkunstneren. Her ble begrepet synestetiker forklart. I den senere tid er det skrevet flere artikler om fenomenet. Enkelte steder blir synestesi kalt en diagnose, andre steder benevnes det som et syndrom. Handikap eller ressurs, fenomenet var allerede kjent på Aristoteles tid. Egenskapen ble den gang forklart som en blanding av ulike typer sansninger.
- Det er på ingen måte tillært,
informerer Verena, som har operert med samme fargekode på tall, dager og måneder så lenge hun kan huske. Også stemninger har farger. Waddells personlige koder lever helt på siden av dem kunstskolene har lært henne. Hennes konnotasjoner har ingenting å gjøre med anerkjente fargehjul og annen fargelære.
- Det går så automatisk at det er umulig at jeg kunne funnet på alt sammen av meg selv
, sier Verena. Spesielt etter at hun fikk navn på egenskapen, har det vært lettere å utnytte koplingene maksimalt.
Mange andre kunstnere skal ha gjort det samme. Historien forteller at van Gogh skal ha hatt synestesi. Det samme gjelder billedkunstneren Wassily Kandisky. Også innen musikk er fenomenet kjent. Maria Mena opererer med fargekoder når hun komponerer. Hun kan ikke en eneste note og må forklare musikken i farger. Det samme gjorde Jimi Hendrix. Da han laget låten Purple Haze, så han akkorden E7#9 som fargen lilla. Flere musikere kan fortelle at en hel komposisjon eller en låt har utspring fra deres egne synestetiske opplevelser. Både den russiske komponisten Alexander Scriabin og den finske komponisten Jean Sibelius var synestetikere. Sibelius fikk en gang velge hvilken farge han ville ha på komfyren sin. Svaret var F-dur. Han mente fargen grønn. En annen komponist vil imidlertid kunne kople grønn til en annen toneart. Kodene er personlige, men fungerer som effektive hjelpemiddel når en skal huske tall, musikkstykker og matematiske formler. Nobelprisvinner i fysikk, Richard Feynman, skal ha sett algebraformler i farger.
Rasjonell eller ruskende gal?
Bruno Laeng er professor i kognitiv nevropsykologi ved Universitetet i Oslo, og vil gjerne snu oppfatningen av synestesi fra et negativt handikap eller syndrom til en positivt ladet egenskap; ja, et talent. Hvor mange mennesker som har dette talentet, er foreløpig usikkert, men man antar at cirka 1 av 200 kopler farger til andre begrep. Koplingen er ikke rasjonell, men heller ikke oppspinn.
- Det er feil å avskrive synestesi som overaktiv fantasi eller som et resultat av sykdom,
sier Laeng. - Det finnes flere teorier på hvordan synestesi oppstår. En forklaring er at det kommer av en ukjent kommunikasjon mellom flere områder i hjernen.
Det er ingen tvil om at Verena Waddells hjerne fungerer uten vanntette skott. Hun vet å benytte denne kommunikasjonen aktivt. Kunstneren kjenner til uttrykkene grønn av misunnelse og rød av sinne, men forholder seg ikke til disse læresetningene når hun maler.
- For å si det slik: fargevalget bare faller på plass og arbeider selvstendig i meg, uavhengig av min utdannelse og lange erfaring innen form- og fargeteori.
Synestesien hjelper henne til å sortere, kategorisere og gi henne et trygt mønster i livet. Abstrakte begrep, tall og ukedager, blir ikke lenger tomme størrelser og ord, men får en farge og en form som gir en mening.
Mandag, tirsdag, klapp, klapp, klapp
- Tre-tallet mitt har alltid vært rødt,
forteller Verena. Hun kan imidlertid ikke gjøre rede for når koplingen mellom tallet tre og fargen rød egentlig oppstod. For henne føles det som om sammenhengen alltid har vært der. Det samme gjelder sammenhengen mellom høsten og torsdagene.
- Torsdag er den tyngste, mest kantete dagen,
sier Verena alvorlig.
Torsdag er ikke helt grei. Kunstneren vet at hun har noe godt i vente, for onsdag er definitivt den lyseste av alle ukedager, den er rund, mellombrun og gir – som hun sier – formene volum. Onsdag er den deiligste dagen i uka. Tirsdagen har, for Verena, en slank, gjennomsiktig og lys sennepsfarge, som har tendens til å gå i oppløsning. Når Verena maler kropper, er tirsdagen i formene. Både torsdag og mandag gir skarpe, kantete definisjoner. Verena forklarer det slik:
- Mandagen er hodeformen på figurene og alle de kalde fargene, da dagen er blåsort og grå.
Kunstneren har en konkret opplevelse av at fredag og lørdag står for nerven av fargestrenger. Fredagen har lys lakserødt pigment og lørdagen er mørkerød. Og søndagen som er hvit, gjør at den får bade i lys. Formene inneholder mye av fargene i dagene og bokstavene. Blåfargene preger månedene januar, februar og april. Det gulbrune fra tirsdag, onsdag og noe torsdag går igjen i august, september, oktober og noe mars. Det lyserøde hentes fra mai, juni og fredag. Det mørkerøde finnes i mars, juli og lørdag. Ingenting er likevel helt absolutt. Det er heller ikke slik fatt at mønsteret dikterer Verena. Kunstneren må tenke seg om.
- Kanskje er jeg mer tilbøyelig til å male med lys palett hvis det er fredag eller onsdag, men bilder malt på torsdag blir ikke bare brune og kantete.
Kommunikasjonen går snarere andre veien; idet hun velger en farge, får hun opp måneder, tall og dager knyttet til denne fargen. Opplevelsen vil igjen avspeile seg i motivet, gi det melankoli eller håp, som i høsten eller våren.
- Våren er forresten blå,
skyter Verena inn. - Den blå fargen kommer tidlig og er ung, det samme gjør jo våren.
Gul desember
Verenaer ikka bare synestetiker, hun er også utstyrt med en egen evne til å huske fjes.
- Jeg ser altså ikke fargene eller auraene til mennesker
, retter Verena, - men når jeg lukker øynene, kan jeg lett legge på minne de ulike segmentene i et ansikt.
Verena har på sett og vis en bank med ansiktstrekk i repertoaret sitt. Opptil flere ganger har hun malt mennesker slik at de ligner, men ikke før etter at bildet er ferdig, forstår hun at hun har malt en person som virkelig lever, eller en gang har levd. I maleprosessen har hun bare gått inn og benyttet seg av informasjon som hun selv har lagret. Sansen for ansikter kan imidlertid bli distraherende. Spesielt er det krevende å delta i store forsamlinger. Verena nevner 17. mai som en slik belastende dag.
- Den dagen er nesten helsefarlig for meg!
Det er ikke overraskende at Verenas 17. mai er brun. Men det er mer enn stemninger som spiller inn her. For selve tallet syv er nemlig mørkebrunt. Når den faller inn i den lyse måneden mai, vipper den mot lyserød. Dette forklarer at Verenas farger ikke er mettet, jevne og rene på kartet, men kan endre seg avhengig av konteksten. Tallene 15, 16 og 17 har derimot den samme fargen fra morgen til kveld. Tallet åtte er helt hvitt.
Andre feirer gjerne en rød jul, Verena bader sin i gult. Også dette kan forklares. Tallet fire er gult, tallet to er stålgrått. Måneden desember er hvit. Til sammen blir det nesten som gull å regne. Slik fungerer synestesien. På sitt beste er diagnosen gull verdt.
Verena Waddell (født 1968)
Utdannet billedkunstner fra Emily Carr University of Art and Design, Vancouver, B.C, Canada. Etter endte studier og et år med atelier i Vancouver flyttet hun til Skottland, for så å finne veien hjem til Norge igjen.
Jobbet i åtte år innen det private næringsliv som teamleder og IT-koordinator i Norsk Hydro.
I 2007 begynte hun å jobbe som billedkunstner igjen, med en 40 % stilling med ansvar for billedundervisning ved Sandefjord Kulturskole.
Har stilt ut i Vancouver, Oslo, Sandefjord, Stavern og Telemark.