På veggen: Kristian Finborud

Forrige

Neste

 

Duse blåtoner, glitrende snø, hverdagsmennesker skildret med en lun humoristisk strek. Dette har på mange måter blitt signaturen til kunstneren Kristian Finborud (f. 1964). Hans spesielle evne til å fange de unike og vare øyeblikkene i et menneskes liv har gjort ham til en av Norges mest folkekjære kunstnere. Siden han gikk ut av Statens høgskole for kunsthåndverk og design har han latt publikum få ta del i sitt bildeunivers der de grafiske trykkene har titler som Pappa er sterk, Der er jammen hytta! og Vi får nok kakao. Ikke rart vi blir sjarmert! Finborud har også gitt ut en rekke bøker, blant annet Det norske skieventyret, men det er først og fremst som grafiker han har nådd ut til folk i det ganske land med bildene sine. KUNST har stilt den populære kunstneren noen spørsmål.

- Kan du beskrive en typisk arbeidsdag for deg?

Jeg starter opp på verkstedet kl. 07.30 med å lese mailer før jeg forbereder til trykking. Assistenten min kommer 08.30, og da er det gjerne noe pakking av bilder og planlegging av dagens oppgaver. Deretter trykker vi og hører på lydbøker. Skjønner ikke hvorfor de ikke lar Gisken Armand lese alt? Hun er jo best! Mandager og tirsdager bruker jeg til å utvikle nye motiver. Dette skjer også i helgene. Arbeidsdagen avsluttes kl. 16.00. Jeg er reine kontoristen!

- Hvilken rolle spiller naturen i ditt bildeunivers?

Avgjørende, selvfølgelig. Ofte er det jo menneskets forhold til naturen jeg beskriver. Det blir en kontrast. Nesten som om vi er fremmede gjester i naturen. Vi er jo de eneste som har klær på!

- Hvilken utstilling og hvilket galleri/museum besøkte du sist?

Vanessa Baird og Mette Hellesnes på Kode i Bergen. Blandingen av absurd humor og tristhet hos Hellesnes appellerte særlig til meg.

- Motivene dine har ofte en underfundig og humoristisk klang, hvor får du inspirasjon til denne humoren?

Jeg har vært opptatt av humor og det rare siden jeg var barn. Jeg slukte alle bøkene til Arild Nyquist da jeg var 15. Kjell Aukrust og deLillos har nok også påvirket min billedverden. Man må heller ikke glemme hvilket inntrykk Pompel og Pilt gjorde tidlig på 70-tallet.

- Du har mange ski-motiver i bildene dine. Går du mye på ski selv?

Det er en tid for alt, og de tre siste årene har min omgang med ski vært svært begrenset. Før det hadde jeg faktisk årskort til fjellheisene. Men noe skjedde da jeg først og fremst ble opptatt av ikke å falle. Da mistet jeg litt gleden av ski. Nå lever jeg av erindringene.

- Er det noe spesielt du vil formidle med bildene dine?

Egentlig ikke. Jeg har ikke noe budskap til menneskeheten. Jeg opplever det mer som at bildene fører meg frem. De handler mye om psykologi. Forholdet mellom mennesker og menneskets forhold til naturen. For meg er det å lage bilder en form for letevirksomhet. Jeg leter etter gjenkjennelige situasjoner og følelser.

- Fins det kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?

Mange. Guernica av Picasso henger vel i Madrid? Dit må jeg.

- Fins det kunst som provoserer deg?

Nei. Men jeg kan kjede meg og bli småirritert. Særlig når det blir mye tekst. Kunstnere burde generelt holde seg lavere i terrenget når det gjelder skrivekunst og filosofi.

- Hvilken kunstner ville du likt å dele en flaske vin med?

En flaske vin og et par pjoltere med Anders Zorn på landstedet hans i Mora hadde ikke vært å forakte. Skulle gjerne sett når han tryllet frem bilder og.

- Hvilken kunstner ville du tatt med deg på skitur?

Skitur med Kjell Aukrust i Alvdal tror jeg hadde vært koselig. Tror ikke turen hadde blitt for lang heller.

- Mener du at kunnskap er en forutsetning for å oppleve kunst?

Nei. Men det beriker ofte opplevelsen. Selv har jeg stor glede av å se sjakk uten å kunne reglene. Men jeg skjønner jo at Simen Agdestein har en litt annen opplevelse av spillet enn det jeg har.

- Har du en kunstopplevelse som har gjort et uutslettelig inntrykk på deg?

Hulemalerier i Font-de-Gaume-grotten i Dordogne gjorde veldig inntrykk. At en kunstner stod der for 20 000 år siden og taler til meg i dag, er ganske sterkt. Ingenting forandrer seg. Mennesket er det samme. Det er en svimlende innsikt.

- Hva jobber du med nå?

Nå må du danse – en serie med små bilder om menn som ikke kan danse. Ytterst selvbiografisk. Og så lager jeg en serie med større skogsbilder. Der har det ikke dukket opp noen menn enda, men det kan jo fort skje …

- Hva ville livet vært uten kunst?

Lystene og kjedsomheten er kunstens mor. Uten kunst ville jeg nok fokusert mer på mat og forplantning. Men egentlig kan jeg ikke se for meg et liv uten flukt og illusjoner.