Ut av mørket

Forrige

Neste

 

Av Kjersti Flaa Foto HelenadeBraganc.

KUNST 4-2013: Det måtte en jødisk amerikaner til for å gi Vebjørn Sand den anerkjennelsen han aldri har fått hjemme

NEW YORK (KUNST): Da forretningsmannen Raymond J. Learsy så annonsen til Galleri Sand i Wall Street Journal, ble han nysgjerrig. Hvem var denne dristige kunstneren som tok for seg et så betent tema, med så uvanlige virkemidler? Den berømte kunstsamleren ble så nyfiken at han bestemte seg for å besøke galleriet i New York.

Etter å ha sett Scener fra den andre verdenskrig, som i dag består av 15 malerier, var Learsy solgt. Han ønsket seg et til sin private samling. Valget falt på et maleri inspirert av Krøyers idylliske Hip hip hurra! Kunstnerfest på Skagen fra 1888. I Vebjørn Sands parafrase blir vi introdusert til et lystig lag under Wannsee-konferansen i Berlin, 1942. Diskusjonen rundt bordet den gangen handlet om formaliseringen av den endelige løsningen; den som førte til en av historiens største forbrytelser mot menneskeheten.

KUNST fikk et eksklusivt møte med den store samleren. Learsy sitter innerst i et hjørne på restauranten Plein Sud en tidlig søndag morgen i nabolaget Tribeca på Manhattan. Han bestiller kaffe og egg til frokost, og forteller om hvor imponert han er over den norske kunstneren. Mye fordi Sand har klart å belyse en annen side ved krigsforbrytelsene gjennom bildene sine enn han tidligere har sett; nemlig individets frie valg.

- Vi har ikke tidligere fått beskrevet hvordan nytelsen artet seg mens konferansen pågikk. Den berusende gleden det ga gjerningsmennene å planlegge utryddelsen av et folkeslag. De feiret og skålte med hverandre mens de diskuterte total ødeleggelse av en kultur, som også var en del av deres egen kultur, sier samleren, som mener at kunstens verden ikke tidligere har fokusert særlig på hjernene som stod bak og oppmuntret til de grusomme handlingene - eller kulturen rundt, som tillot det å skje. Det er noe Sand har klart å fange i maleriet sitt, mener han.

- Jeg ble utrolig imponert over både kvaliteten og intensiteten i arbeidene, og samtidig ble jeg så rørt av den stemningen han formidler, sier Learsy, som sammen med sin kone, Melva Bucksbaum, nesten årlig siden 2003 har stått på listen over de 200 største kunstsamlerne i verden. De to har blant annet lånt bort mye av kunsten sin til MoMA og The Whitney Museum of American Art. Han har også et eget privat galleri like ved sitt landsted i Sharon i Connecticut. Dette er tilknyttet en spesialdesignet kjeller, der de to har samlet flere av sine kunstverk de siste 40 årene.

For Sand, som tilbringer søndagen i galleriet sitt i West Village, er dette salget betydelig. Ikke bare fordi 900 000 kroner er mye penger for et maleri, men fordi det har gitt ham en anerkjennelse som maler som han ikke tidligere har fått føle på.

- Det at en så sofistikert samler som Learsy kjøper et av bildene mine, gir meg ekstra energi og selvtillit. Det er det største og viktigste salget mitt hittil, sier Sand, som aldri er blitt kjøpt opp av noen museer eller gallerier i Norge. Han tror grunnen kan være at han ikke blir vurdert på fritt grunnlag i hjemlandet.

- Folk vet ikke hva jeg egentlig driver med fordi jeg har vært så lenge borte. Jeg merker det når nordmenn kommer inn i galleriet her i New York. De forventer nok ikke å se et så omfattende kunstnerisk prosjekt, så jeg opplever det som at de ofte blir positivt overrasket.

Sand tror at de fleste nordmenn ikke har klart å riste av seg det forholdet de hadde til ham på 1990-tallet. De forbinder ham oftest med Antarktis-ekspedisjoner, pingviner og prosjekter som Is-slottet, Leonardo-broen og Gardermoen-stjernen. Folk har kanskje glemt hans egentlige fag, som figurativ maler, og at han maler med den gjennomføringsevnen han gjør.

Temaet andre verdenskrig har interessert Sand siden barndommen, og i denne sammenheng bruker han det som en ramme for å fortelle om hva det er å være et menneske.

- Jeg opplever dette temaet som dypt vesentlig, og med denne serien har erkjennelseslivet mitt og faget mitt smeltet sammen på en ny plattform.

Individets valg er gjennomgående for flere av maleriene i serien. Det handler om dem som tok oppofrende og høyverdige moralske valg som ofte kostet dem livet – og om dem som tok valg som i dag blir sett på som noen av de største forbrytelsene mot menneskeheten.

- Den gang ble vi satt i ekstreme situasjoner, og det eksponerte sider ved oss som overskred det man trodde var mulig. Det gjorde blant annet at psykologien og medisinen måtte forstås på nytt. Mennesket tålte rett og slett mer både fysisk og psykisk. Det beviste hvilke avgrunner – og samtidig hvilket enormt heltemot og hvilke utrolige overlevelsesevner – som bor i oss, sier kunstneren.

Learsy, som ikke har bestemt hvor bildet skal henge ennå, innrømmer at han ble svært overrasket da han møtte Sand første gang. Han klarte ikke å forstå motivasjonen til en nordmann i New York som hadde valgt å bruke flere år på å lage en samling verker basert på andre verdenskrig. Sand hadde dessuten ingen ambisjoner om å selge noen av maleriene.

- Jeg forstår fremdeles ikke helt hvorfor han gjorde det, og fortsatt gjør det. Det er noe jeg gjerne vil gå nærmere inn på med ham - på et dypere nivå. Jeg har ikke hatt mulighet til det ennå, sier kunstelskeren, som er født i Luxemburg. Moren og besteforeldrene hans var tyske. Som en påminnelse bærer han alltid med seg medaljongen fra 1916 som en gang tilhørte hans bestemor. Det står innrisset: In Eiserner Zeit Gold gab ich zur Wehr Eisen nahm ich zur Ehr, som betyr: I en jernhard tid ga jeg gull til vern og ble hedret med jern.

Learsys bestefar kjempet ved fronten i fire år.

- Jeg er så fryktelig sint på de menneskene i maleriet til Vebjørn som gjorde min bestemor til fiende - en fiende som burde ødelegges og utryddes, sier han.

- Men er det ikke da litt foruroligende for deg å eie et bilde med et slikt budskap?

- Jo, absolutt. Men jeg følte meg nesten forpliktet til å beære det – og til å få budskapet i det til å bli en del av vår bevissthet. Det at disse lederne og gjerningsmennene gikk inn i dette med glede og tilfredsstillelse … Det er utenfor vår fatteevne i dag.

Learsy har selv mange tyske venner, og mye av kunsten i samlingen hans er fra Tyskland. For selv om motivene er dystre, så vil han berømme dem som prøver å ta tak i problemstillingene fra krigen. Han har blant annet et bilde av Gerhard Richter, Onkel Rudi, som er et portrett av kunstnerens egen onkel i en tysk offiseruniform.

- Så hvordan vil du beskrive Vebjørn som kunstner?

- Han er en lidenskapelig mann. Ut ifra det arbeidet han har gjort, forstår man at han har dype, solide verdier – og han innehar en enorm integritet. På sin egen måte er han en visjonær som tar for seg et tema som nesten ingen andre kunstnere, skribenter eller fotografer har gjort før ham.

Learsy syns maleriene er fantastisk godt gjennomført. Han mener Sand er trygg teknisk og kjenner håndverket sitt godt. Han tror at han har stort potensial til å slå igjennom i USA og i resten av verden.

- Det er i alle fall noe han fortjener. Kunstverdenen er global i dag, og han snakker til mange mennesker gjennom arbeidene sine, sier han.

Sand selv var nysgjerrig på hvordan maleriene ville bli mottatt. Han brukte blant andre jødiske venner som modeller for de tyske offiserene. Han opplevde at mennesker som selv hadde familiære bånd til ofrene i holocaust, er spesielt motiverte for å bidra til å holde historiene fra andre verdenskrig levende.

- Jeg føler at folk som ser bildene mine er takknemlige for at jeg jobber med temaet. Men det at en så prominent samler, som også er jøde, viser så stor interesse, gjør at jeg føler meg enda tryggere på prosjektet. Det gjør også at jeg har turt å gå dypere inn i materien.

Utstillingen til Sand er også dypt inspirert av Jens Bjørneboe. I tillegg bruker han referanser til forfatter Hannah Arendt og hennes bok Ondskapens Banalitet. Han har også brukt flere av historiker Antony Beevors verk som kilder.

- Perioden åpnet opp for både engler og demoner i oss, og viser at avgrunnen i mennesket er nærmere enn vi tror. For å sitere Nietzsche: Når du ser inn i avgrunnen, så ser avgrunnen inn i deg. Etter rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961–1962 ble vi på foruroligende vis minnet på at det dypeste mørke kan fremkalles i flere av oss enn man skulle tro – dersom omstendighetene ligger til rette for det.

Sand poengterer flere ganger at han ikke er den eneste som har belyst dette temaet, men han er en av de få figurative malerne som har gjort det. Det skyldes blant annet at det figurative, klassiske maleriet var det tredje rikets offisielle kunstspråk. I lang tid etterpå ble det klassiske maleriet sett på som mistenkelig, mens moderne og ekspresjonistisk kunst, som var forbudt i det tredje riket, fikk en enorm oppblomstring. Kunstneren tror at flere figurative malere i Norge har fått høre, helt frem til 1990-tallet, at de skaper fascistisk-liknende kunst.

- Denne tåpelige og ondsinnede sammenlikningen brukes ennå av enkelte for å umyndiggjøre det figurative maleriet – og dersom man i tillegg velger å male bilder med motiver fra krigen … Nei, det er det ikke mange som har turt …

Vebjørn Sand (47)

Vebjørn Sand (47) er en norsk kunstner, utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Han har vært elev av malerne Walther Aas, Rolf Schønfeldt, Ronald Sherr, Peter Cox og Michael Burban. I Norge er Sand også kjent for sine utendørsprosjekter. Trollslottet, som fulgte etter Antarktisekspedisjonene (1993–1994), er ett av dem. I 1996 bygde han Leonardo-broen i Ås. I 1999 stod installasjon Keplers stjerne klar ved Gardermoen. I 2009 åpnet han, sammen med flere familiemedlemmer, Galleri Sand i West Village, New York. Første del av utstillingen Scener fra andre verdenskrig åpnet for publikum i 2011.

Raymond Learsy (77)

Raymond Learsy (77) er jødisk amerikaner, født i Luxemburg. Han flyttet til USA som seksåring. Han er både en suksessfull næringsdrivende, privat investor, kunstsamler og forfatter. Hans seneste bok kom ut i fjor, og heter Oil and Finance: The Epic Corruption Continues 2010-2012. Han blogger ukentlig for Huffington Post, og han er styremedlem ved blant annet Whitney Museum of American Art, MOMA, The American Friends of the Tate Gallery og The Committee on Collections på Harvard University. Han er blant topp 25 av Wall Streets mest seriøse kunstsamlere. Learsy har også et privat galleri, med en tilhørende spesialisolert kjeller, like ved sitt landsted i Sharon, Connecticut.