Samtidskunst på våre festninger

Av Mette Dybwad Torstensen / Foto Nasjonale Festningsverk / Viel Bjerkeset Andersen / Jannicke Lie.

KUNST 1-2010: Norge har 14 nasjonale festningsverk og 22 mindre grensefestninger. Disse festningene er viktige fortellere av en 700 år lang forsvarshistorie, og noen av de viktigste begivenhetene i norsk historie har nettopp funnet sted på festningsverkene. Men festningene har ikke lenger den plassen i vårt moderne forsvar de en gang hadde. Nasjonale Festningsverk har fått i oppgave å bringe festningene inn i en ny tid og bevare deres historie gjennom å utvikle festningene til attraktive arenaer for kultur, næringsliv og opplevelser. Derfor har festningene nå også blitt en viktig arena for stedsspesifikk samtidskunst. Kostnadsrammen for prosjektet er tre millioner kroner, sponset av Sparebankstiftelsen DnB NOR. De fire første festningene som har fått samtidskunst på sine gamle murer, er Fredriksten festning i Halden, Oscarsborg festning ved Drøbak, Akershus festning i Oslo og Fredrikstad festning. Kunstnerne er invitert og valgt ut etter en juryert konkurranse. Det er bestemt at installasjonene skal stå i minimum tre år. Så blir det opp til vertskapet på festningene om de ønsker å forlenge avtalen med kunstnerne etter det.

Både Nasjonale Festningsverk og regjeringen er opptatt av at festningene skal være levende arenaer for kulturformidling. Festningene har en stor egenverdi, men får gjennom disse kunstverkene en ny dimensjon som gir besøkende spennende og nyskapende opplevelser av festningene, sier direktør for Nasjonale Festningsverk, Nina Eidem.

Oscarsborg: Tunnelkunst og vindinstallasjoner i B-dur

Et steinkast fra Drøbak ligger Oscarsborg på Kaholmene, der det har vært en festning i over 350 år. Festningen fikk sitt nåværende navn etter et besøk av kong Oscar I i 1855. Oscarsborg er kanskje et av stedene for norgeshistoriens viktigste vendepunkt: Kommandør Eriksen avgjorde her i 1940 så å si begynnelsen på tyskernes invasjon av Norge da han valgte å angripe og senke Blücher uten å vente på en godkjenning fra Akershus. Dermed forsinket han de tyske styrkene på vei til Oslo, så regjeringen og kongefamilien kunne komme i sikkerhet. Denne historien danner bakteppe for verket og serien Soner av Michael ODonnell, en lysinstallasjon som er spesiallaget for tunnelsystemene under Oscarsborg, og som handler om mennesket behov for fred og menneskets behov for krig. Ved hjelp av ulike teknikker vises ord og sitater, bilder og figurer som er knyttet til fortellinger rundt festningen, internasjonale hendelser og universelle temaer.

ODonnell regnes som en av pionerene innen moderne skulptur i Norge. Som professor ved Kunstakademiet i Oslo har han påvirket mange av dagens yngre billedkunstnere. Verket består av flere enkeltinstallasjoner i det underjordiske nettverket. Installasjonen Frihetens vitner er montert inne i en lang tunnel med hvitkalkede vegger. Installasjonen består av 11 portretter som betrakter historiske hendelser. Lys ovenfra skaper glorier rundt hodene. Ett av portrettene viser en mann som var tilskuer da Jesse Owens vant gull i de olympiske leker i Berlin i 1936. Et annet portrett viser en av de overlevende fra Hiroshima. Et tredje er hentet fra et bilde av folk som feiret utbruddet av 1. verdenskrig på Odeonsplatz i München i 1914. Bildet er kjent fordi en 25 år gammel Adolf Hitler befant seg i folkemengden. Utsnittet til ODonnell viser imidlertid ikke Hitler, men et anonymt "frihetens vitne". Det er også utarbeidet en lærerveiledning til skoleklasser. For eksempel kan man lese at navnene i neon i de underjordiske hvelvene refererer til personer som har hatt tilknytning til Oscarsborg.

Den andre kunstneren som har laget et verk til Oscarsborg, er Nils Olav Bøe, som har bakgrunn både fra kunstakademiene i Oslo og Bergen og som musiker. Hans to installasjoner, Vindorkesteret I og II, står henholdsvis ved museumsinngangen og i Vestre Strandbatteri. De består av flasker som er stemt i B-dur, en toneart som brukes i de fleste militære signaler og fanfarer. Men to av flaskene i den største installasjonen leker seg en halvtone høyere. Flaskene begynner å spille når sensorer aktiveres av bevegelse, samtidig som installasjonen blir opplyst av små lys og flaskene reflekteres i speil som er stilt skrått opp mot hverandre.

Fredriksten festning i Halden: Send en sms!

Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (16091670). Den har blitt beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her, som svenskekongen Karl XII's angrep i 1716 og 1718. Om kvelden 11. desember løftet kongen hodet sitt over beskyttelsesvollen for å observere, og ble drept av en norsk kule rett gjennom hodet.

Kunstprosjektet Strategiske blikk av Viel Bjerkeset Andersen på Fredriksten festning tar opp i seg og forholder seg til den menneskelige tilstedeværelsen på festningen; fra tidligere bruk, der situasjonen var adskillig mer dramatisk, til dagens bruk som omhandler rekreasjon, kulturelle opplevelser og en historisk forståelse. I tillegg har kunstneren sett på utviklingen i kommunikasjon fra bål til trådløst. Kunstneren er tidligere kjent med sin lysende, sammenpressede kule i krysset i Bragernestunnelen i Drammen, refleksbilen langs E-18 ved Høvik, hennes sirkulære rundkjøring-utsmykning ved Nathionaltheatret og utsmykning på Tøyen T-banestasjon. Føringene fra Nasjonale Festningsverk var klare: Kunstnerne ble invitert til stedet og skulle fritt fortelle om festningens historie i sine verk. Jeg skulle lage et lysverk som bandt sammen de tre fremskutte utefortene Gyldenløve, Klokketårnet og Overberget. Det som fascinerte meg da jeg startet å arbeide med oppgaven, var den dramatiske og spektakulære historien, mytene som lever på festningen, samt å oppleve hvor stort området er. Hvordan kommuniserte man fra hver sin skanse som er flere hundre meter fra hverandre, hvis området imellom var fullt av fiender? Å kommunisere med lys og bruke sola som kilde er kjente midler innen forsvar og marine. Men, det er jo det menneskelige aspektet som interesserer meg mest. Man kan oppfatte et militært angrep eller forsvar som et vel fungerende maskineri, men innenfor dette er det fullt av enkeltsjeler; følelser, ustabile reaksjonsmønstre (som gjør at man feiler), gleder og redsler, forelskelser, savn og drømmer. Og stevnemøter mellom murene. Det er følelser og kroppslige reaksjoner som egentlig er ganske generelle, som man kan gjenkjenne enten det er en krigssituasjon eller forelskelse, forteller kunstneren.

Det programmerte lyset på festningen beveger seg etter samplede kroppslige rytmer. Men kunstneren har også laget en interaktiv del i utsmykningen, der alle kan forandre lysrytmen ved å sende en sms til 952 78 423 med kodeord 1234 mellomrom B1.

Når lysobjektene på de tre skansene på festningen er i dvalemodus, så puster de rolig etter en rytme målt etter hvordan lungene fylles og tømmes når man er avslappet og har det bra. Så inntreffer en forstyrrende faktor når noen ringer opp en gitt kode til det ene objektet, og lyset følger plutselig en urytmisk hjerterytme. Akkurat som når kroppen reagerer umiddelbart og man ikke vet ikke om man er utsatt for en fare, eller kanskje dukket den man er på knærne forelsket i, opp når man minst ventet det. Hjertet begynner å slå hardt, av og til urytmisk, men hjertet skiller ikke mellom godt eller vondt, det er det hjernen og følelsene våre som bestemmer. De tre lysobjektene står også i kontakt med hverandre, som voktere på hver sin skanse; når den ene blir forstyrret, sender den signaler til den andre som igjen sender signaler til den tredje. Alle lysene blinker med alert puls, og etter en stund, når situasjonen roer seg igjen, faller de tilbake til sin stille voktende og betraktende hvilemodus igjen. Stillheten senker seg over festningen.

Rundt på området har kunstneren også lagt inn ulike hemmeligheter som kanskje dukker opp, tegn og skrift som setningen så flyktig, så flyktig; hentet fra en 6000 år gammel kinesisk lærebok i krigføring. Det visuelle uttrykket på festningen spiller på tekniske kommunikasjonsinstrumenter og signaltegn. I utformingen av lysobjektene tok jeg utgangspunkt i et heksagram, som er et universelt symbol, og som jeg deretter jobbet med slik at tegnet kan assosieres med militære symboler. Speiltegnene som kanskje dukker opp, spiller på mytene, som myten om spøkelset "den hvite dame" og hennes ulykkelige kjærlighet, stevnemøter, blikk rundt hjørnet og noen som så, ord som ble kastet fra vegg til vegg mellom murene før de svant hen, avslutter Viel Bjerkeset Andersen.

Akershus festning: Skyggespill og en dagbok fra en krigsfange.

Akershus slott og festning er en av de mest betydelige festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. I september 2009 ble lysinstallasjonen til Tone Myskja avduket: Dagbok tilfeldighetsarkiv kan sees i tre veggluker på Norges Hjemmefrontmuseums sørvegg. Installasjonen er inspirert av historien til krigsfangen Petter Moen og hans dagbok som ble stiplet med tegnestift på stivt toalettpapir. Ved hjelp av diodelys, glass, papir og ulike teknikker antydes de ufortalte historiene til folk i fangenskap i konfliktområder verden over. Jannicke Lie har også bidratt med en lysinstallasjon på Akershus. Hennes Skyggespill er en bevegelig lysskulptur der det er montert silhuettmotiver hentet fra avisbilder fra kriger rundt om i verden. Disse reflekterer lys og kaster skygger. Dette skaper en dukketeateraktig spøkelseseffekt på veggene og de lagrede rekvisittene fra festningens historie i et kjellerrom i kruttårnet. Her er det også utarbeidet lærerveiledninger til skoleklasser. Verket er en variant av en lignende installasjon som jeg stilte ut på Høstutstillingen i 2008. Utgangspunktet var fotografier fra ulike krigssituasjoner i verden. Jeg skar silhuettene ut i messing. Men innholdet er likevel tydelig. Skyggene eller speilingene vandrer gjennom rommet, forteller Jannicke Lie.

Er det positivt med en ny utstillingsarena som festningene våre?

Når verket, som dette, er en kommentar til krigen og krigens følger, mener jeg det passer fint. Festningen er jo et forsvar, men også en del av krigsindustrien, avslutter Lie.

Fredrikstad festning

Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i 16631666 av ingeniøroffiseren Willem Coucheron. I 1716 var festningen Tordenskjolds base under operasjonene på den svenske vestkysten. Den eneste gang festningen var i kamp, var da Sverige invaderte Norge i 1814, og den 4. august 1814 kapitulerte festningen for de fremrykkende svenske styrkene. Fredrikstad festning er unik i Norge siden hele festningsverket er bevart.

Som en del av utsmykningen på Fredrikstad festning har forfatteren Linde Hagerup skrevet tre hørespill som man kan høre i en lyddusj på lekeplassen. Dessuten kan man se Siri Austeens lydkunstprosjekt Sivilt rosignal. Siri Austeen er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og har arbeidet med installasjoner, video, performance og musikk, i tillegg til stemme- og lydbasert kunst. Lysinstallasjonen på festningen består av lydopptak fra Gamlebyen i Fredrikstad som kunstneren har komponert til et lydbilde som signaliserer ro; Sivilt rosignal. Kunstneren har også gjort undersøkelser blant folk i festningsbyen om deres forhold til lyd generelt og lyder spesifikt i nærområdet. Lydbildet avspilles daglig klokken 18.00 og blander seg med bylydene som allerede fins uten å overdøve dem. Man kan også trykke på en på-knapp mellom klokken 12.00 og 13.00. Sivilt rosignal har også røttene i den militære tradisjonen med å kommunisere til mange soldater samtidig. I krigstid er avlytting av motstanderens kommunikasjon verdifull etterretning, og i fredstid, gjennom revelje, matsignal, tappenstrek, rosignal og mange andre signaler holdes den daglige disiplin. Der signalene den gang var entydige og overdøvende, er Austeens Sivilt rosignal flertydig og i varsomt samspill med de lydene som allerede finnes i miljøet rundt.

En inspirasjon til verket er tradisjonen med at man på noen militære områder, hver kveld, signaliserer med hornblåsere at soldatene skal ta kvelden. I Sivilt rosignal brukes ikke blåseinstrumenter, og det avspilles tidligere på dagen, før barna har lagt seg. Med sin lydmessige utforming gir det en oppfordring til hvile og rekreasjon, forklarer Siri Austeen.