En renselsesprosess

Forrige

Neste

Michal Pudelka  

Av Ingrid Lie.

KUNST 5-2015: Norges første Fashion Art Festival, UNCONTAMINATED, slår et slag for motefotografiet som en selvstendig kunstform og viser hvordan sosiale medier bryter ned gamle hierarkier.

En av de første store estetiske opplevelsene til denne tekstforfatteren var Vogue sitt September Issue en varm augustdag i 1998. Jeg husker ennå tyngden av magasinet i hendene og følelsen av å ha funnet nøkkelen inn til en parallell dimensjon på siden av vår egen traurige virkelighet, der alt var mulig og hemmeligheter kunne hviskes gjennom former, tekstiler, farger og mønstre. Bildene av klærne og modellene avdekket sannheter om mennesker, skjønnhet, følelser, drømmer og lengsler. Jeg ville se på det og jeg ville ta på det. Men jeg måtte ikke eie det.

Så kan en jo påstå at jeg bare er en vanskelig kunde, som ikke skjønte at alt dette var iscenesatt for at jeg skulle knuse sparegrisen for et par Jimmy Choos. Samtidig er det helt innafor å gå på en salgsutstilling på et galleri kun for å oppleve kunsten. Et sted sitter jo også noen og håper at du skal kjøpe disse gjenstandene, men maskineriet rundt er en annen historie. Hvorfor virker fremdeles så mange overbevist om at kunsten kontamineres om egenskapen som handelsvare blir for synlig, og at moten derfor bør holdes ute i kulden? Spesielt når vi ikke engang kan enes om en klar definisjon på hva kunst er.

Initiativtakerne bak tidenes første Oslo Fashion Art Festival mener moten i aller høyeste grad er i ferd med å anerkjennes som en kunstform fra flere hold. I USA drøfter en ikke lenger spørsmålet om mote kan være kunst, men heller hva som er det neste innen «motekunst», sier Hilde Pettersen Reljin. Sammen med Iselin Engan og Rita Larsen er hun pådriver for arrangementet der disse to begrepene hybridiseres i et nytt konsept. Gjennom to dager i oktober blir det utstillinger, seminarer, konserter og Fashion Art Night Out i diverse lokasjoner på Tjuvholmen, Aker Brygge og Akershus festning.

Når vi møtes på Restaurant Onda, hvor seminarene under festivalen skal finne sted, er det lett å bli smittet av entusiasmen til de tre kvinnene. I flere år har de jobbet i krysningsfeltet mellom mote og kunst på hver sin kant i utlandet og snakker med iver og ektefølt engasjement om alt som skjer på arenaen. Pettersen Reljin har blant annet jobbet som regissør for kunstpopbandet Fischerspooner og gjort prosjekter for gallerier, designere og motemagasiner. Engan har virket som klesdesigner, filmskaper og kunstskribent, og Larsen har både utdannelse fra Central Saint Martins innen grafisk design og jobbet med merkevareledelse for blant annet Stella McCartney. Samarbeidet mellom kunst- og motebransjen har kommet langt internasjonalt.

Da de tre initiativtakerne bak UNCONTAMINATED vendte tilbake til Oslo samtidig etter lang tid ute, sparket de i gang ideen om å gi byen en festival med søkelys på forholdet mellom mote og kunst i internasjonal standard. Vi ønsker å sette byen vår på kartet, sier de tre. «Det er en utforsking av hva som skjer når kunst og mote møtes, og på et enda høyere nivå - av tiden vi lever i. For mote har blitt mye mer enn klær. Mote er et uttrykk for samtiden. Og vi er i en tid hvor alt innen den kunstneriske, kreative arenaen flyter over i hverandre.»

Det er, fordomsfullt nok, lett å tenke at en slik festival er betalt av motebransjen selv. Kunst er tross alt et klart positivt ladet ord som er fint å smykke seg med. Denne antakelsen er de tre kvinnene raske til å avfeie. «Vi er ikke sponset klesmerker, og dette er ikke et stunt for å selge klær.» Men da de strakte ut armene etter andre typer sponsorer og samarbeidspartnere, var responsen over all forventning. Velviljen til å åpne dørene var stor, også fra kunstbransjen sin side. Kanskje tidsånden har nådd landegrensen tross alt.

Motefotografiet er antakeligvis den grenen av moten som har kommet lengst når det gjelder å få anerkjennelse som kunstform. I fjor høst proklamerte for eksempel The New York Times at motefotografi er kunstens kommende stjerne. «Du kan ikke nødvendigvis se forskjellen på kunstfotografi og motefotografi hvis du ikke vet hva som er hva», sier Engan. Motefotografiets uttrykk og innhold har endret seg radikalt i løpet av de siste hundre årene, og klesreklamen flyttes stadig mer i bakgrunnen for det narrative. Fotografene har gjerne kunstutdannelse, og beveger seg mellom motebransjen og kunstscenen ved for eksempel å holde utstillinger.

En av mine tidligere kunsthistorieprofessorer sa at samtidens definisjon av kunst enkelt og greit er «det kunstinstitusjonen sier er kunst», og det finnes en rekke eksempler på at både motefotografi og klesdesign har blitt sluppet inn i den hvite boksen de siste årene. Noen nevneverdige eksempler er Patrick Demarcheliers fotografier side om side med klassiske malerier på Petit Palais i Paris i 2008. Alexander McQueen: Savage Beauty på The Metropolitan Museum of Art i New York i 2011 satte ny publikumsrekord.

Alle kunstformer har oppstått på et tidspunkt, men de har ikke sprunget ut av ingenting. Engan tror motens prosess i retning anerkjennelse som kunst kan sammenlignes med historien til andre kunstarter, som skulptur eller litteratur. «Det er et spørsmål om tid og hendelser. Milepæler må nås og mestere oppstå før et felt etableres.»

Mye har skjedd siden jeg brukte en god slant av lommepengene på et blytungt magasin i 1998. Nå sitter de fleste med telefoner, nettbrett og pc-er for daglig moteinspirasjon. Larsen bruker uttrykket «The new frontier» om gruppen av unge, talentfulle motefotografer som kommuniserer og deler arbeidene sine på tvers av landegrensene gjennom sosiale medier. Mulighetene for å bli oppdaget handler ikke lenger om å være midt i en motemetropol, og denne geografiske nedbrytingen gjenspeiles også i de utvalgte kunstnerne på festivalen. De er funnet både i Spania og Slovakia.

Den russiske fotografen Katerina Plotnikova, som deltar i gruppeutstillingen på Galleri Fineart, mener hun ikke ville hatt samme muligheter for suksess uten hjelp fra sosiale medier. Plotnikova vokste opp i en liten by utenfor Moskva hvor hun fikk et nært forhold til naturen. Fotografiene hennes viser mystiske landskap med sarte modeller omfavnet av ville dyr, som oppsiktsvekkende nok ikke er fotomontasje. Inspirasjonen kommer fra blant annet russisk litteratur, filmene til Sofia Coppola og impresjonismen i billedkunsten.

En annen fotograf som deltar på UNCONTAMINATED, amerikanske Doug Abraham, ble oppdaget gjennom Instagram-profilen @bezznyc4. Abraham setter sammen bilder fra kampanjene til store motehus som Prada, Céline og Givenchy og utklipp fra pornografi og popkultur til bisarre collager. Tanken er å vise at vi kan omforme det vi ser til akkurat det vi vil at det skal være. Ironisk nok ble Abraham oppdaget av motebransjen selv og lager nå kampanjer for dem han tidligere harselerte med.

«I den digitale tidsalderen har alle typer kunstnere fått en helt annen frihet enn de hadde før, og samfunnet kan ikke lenger begrense den kunstneriske utfoldelsen. Den stadig økende bruken av sosiale medier bidrar til en utflating av hierarkiet i både moten og kunsten. Vi ser tendenser til demokratisering, hvor publikum bestemmer og utøver en ny type kvalitetskontroll», mener Engan. Følgerne på Instagram heier frem dem de synes er betydningsfulle og flinke. Talent fører frem, ikke penger. Og kanskje det er nettopp i denne løsrivelsen fra kommersielle aktører at motens kunstneriske kvaliteter for alvor trer frem.

Men trass i hva The New York Times eller grunnleggerne bak Oslo Fashion Art Festival måtte mene, den tidligere nevnte professoren ville nok ganske raskt avvist motens potensial som selvstendig kunstform. Det skyldes kanskje den inngrodde doktrinen fra Immanuel Kants idé om det interesseløse velbehaget som forutsetning for ren estetisk opplevelse. Og i den forestillingen passer verken praktisk funksjon eller kommersiell verdi inn. Sølve Sundsbø, som er en av Norges mest kjente motefotografer og representert i festivalen, mener det egentlig er irrelevant om noe er mote eller kunst. Det viktige er om det er interessant.

Og kanskje Sundsbø har et viktig poeng. Bør egentlig målet være å klemme fenomener som mote inn i en begrepsdefinisjon? Kanskje det mest interessante er å undersøke de forskjellige kulturuttrykkene på hver sine premisser, uten å veie og sammenligne. En trang hatt passer ikke alle. Det viktigste er å anerkjenne hva det tilfører livene våre. For disse glansede bildene evner å si noe om oss mennesker og samfunnet vi har skapt og stadig endrer. Og personene som har laget dem, har ønsket å uttrykke noe på en fantasifull måte. Med et åpent sinn kan kunstens språk også oppleves fra hylla i bladkiosken.

• Årets festival har tittelen UNCONTAMINATED
• Arrangementet foregår over to dager, 8. og 9. oktober på Tjuvholmen, Aker Brygge og Akershus festning
• Separatutstillingen Sølve Sundsbø - A Constant Journey into the Future
• Gruppeutstillingen UNCONTAMINATED COLLECTIVE står på Galleri Fineart 9.-18. oktober
• Nettside: uncontaminatedoslo.com/
• Instagram: @uncontaminated_oslo
• Facebook: Uncontaminated Oslo Fashion Art Festival