Marius i miniformat

Forrige

Neste

MARIUS-body. Foto: Pål Laukli.  

Av Christina Gothe Schultz .

KUNST2-2012: Ugly Children's Clothing ble startet opp i 2006 da André Jåtog ble pappa for første gang. Da kameraten hans, Aleksander Herresthal, skulle ut og kjøpe en gave til den lille karen, fant han ingen babyklær han syntes var tøffe nok. Det virket som at alt på markedet var laget for jenter, av jenter.

Marius i miniformat

Det endte med at han kjøpte en helt enkel body som han fikk trykket på Verdens sterkeste mann, navnet på radioreklamefirmaet til Jåtog og Herresthal. Den nybakte faren var imponert, han hadde ikke sett noe lignende før. Ikke lenge etter begynte forretningsideen å ta form. Med seg på laget fikk de Eivind Stoud Platou. De startet med å selge bodyer med kontroversielle slagord som Non refundable og Son of a motherfucker. Navnet Ugly Children's Clothing er heller ikke så rent lite kontroversielt.

- Vi mener ikke nødvendigvis at barn er stygge. Selv om de flere ganger kan være det ...Vi vil vise hele aspektet ved barnetilværelsen, og det inkluderer gråt, skrik og bråk. Når man ser gjennom gamle familiealbum, er det påfallende at barna smiler veldig mye. Gjennomgår fotoalbumene en form for sensur? undrer Platou, på tråden med KUNST.

Han er den eneste av de tre som i dag er fast ansatt i firmaet. På halvtid. Ved siden av driver han designfirmaet Handverk.

Lusekoftebodyer og nostalgi

I 2008 kom Lice-kolleksjonen, babybodyer inspirert av tradisjonelle norske strikkeplagg. Den første tanken var at det ikke fantes noe å kjøpe til babyer for turistene på norgesbesøk. Det viste seg raskt at bodyene fikk ben å gå på også blant nordmenn.

- Vi lanserte først lusekoftebodyer i ulike typer mønster, men det var Marius som slo best an. Det handler om foreldrenes assosiasjoner til sin egen barndom. Det fungerer alltid.

Nostalgi med andre ord. Mariusgenseren er brukt og elsket av nordmenn siden 1950-tallet, og mange forbinder genseren med gode stunder i barndommen. Skiturer og peiskos. Ugly Children's Clothing har utviklet egne vrier av Mariusmønsteret, og samarbeider tett med Vigdis Yran Dale og hennes morsarv Lillunn Design of Norway.

- Vi får mye hjelp i henne, hun har jo levd med Marius i hele sitt liv.

I likhet med Mariusgenseren selges klærne blant annet på Norsk Flid Husfliden.

Miljøbevisste

I tillegg til ren merinoull, som flere av plaggene i dag finnes i, kommer barneklærne til våren i en blanding av økologisk bomull og bambus.

- Da vi startet opp, hadde vi ikke mye peiling på tekstilindustrien, det var form og innhold som var viktigst for oss. Vi visste ikke at bomull ikke var særlig miljøvennlig. I dag har vi en mer miljøvennlig ambisjon. Alle produktene som til nå har vært i bomull, blir nå relansert i bambus og økologisk bomull. Bambus har samme fiberegenskaper som bomull og prisen er den samme, men i motsetning til bomull transporterer bambus fuktighet bedre, og holder bedre på varmen. Miljøaspektet er en bonus.

Guttene er opptatt av at klærne skal holde i år etter år, og de lar seg ikke styre av trender.

- Jeg er en stor fan av Lego. Selv om det er laget av plast, er Lego blant det mest miljøvennlige innen leketøy, fordi det er så robust og holdbart at det kan gå i arv mellom generasjoner. Det kastes ikke. Hvis vi lager klær i god kvalitet, uavhengig av trender, håper vi på å oppnå det samme, forteller Platou.

Kamuflasje

I løpet av våren lanserer Ugly Children's Clothing en regntøykolleksjon ved navn Ugly camo. Ideen er å kamuflere barna slik at de glir inn i omgivelsene, og foreldrene kanskje kan få et øyeblikks ro. Få andre enn disse gutta tør å si det.

- Ugly camo spiller på en gammel klisjé om at barn skal synes, ikke høres. Nå synes de ikke heller, sier Platou med et snev av humor i stemmen.

Regntøyet kommer i første omgang i gress og grus, men de har også lekt med tanken på å lage klær i mønstrene skog, parkett, fliser og asfalt. Regntøy landet de på fordi det var heldekkende, for å kunne kamuflere barnet mest mulig.

- Mange ville nok reagert på regntøy til barn med asfaltmønster, det er jo litt … på kanten , sier Platou.

Samtidig mener han det er viktig med selvironi.

- Få andre enn konservative religiøse har mindre selvironi enn det nybakte mødre har på vegne av sine barn.