Tripp Trapp trestol

Forrige

Neste

 

Av Christina Schultz.

KUNST1-2012. Alle kjenner den. Stolen som i en årrekke har latt små barnekropper sitte behagelig og trygt rundt spisebordet, og som har blitt et nasjonalt ikon på linje med ostehøvelen og bindersen. Tripp Trapp ble designet av sunnmøringen Peter Opsvik (født 1939), en av de mest anerkjente formgivere i Norge i dag.

Tripp Trapp trestol

Ergonomi slo for fullt gjennom i det nordiske designmiljøet mot slutten av 1960-tallet. Man ble mer og mer opptatt av hvordan menneskekroppen kan sitte behagelig, og det ble vanligere å gjøre ergonomiske studier under designprosessen. Peter Opsvik var ikke den første til å sette fokus på ergonomi, men han designet flere banebrytende ergonomiske sittemøbler som har høstet stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han har blant annet mottatt den prestisjefulle Torsten og Wanja Söderbergs pris og Anders Jahres kulturpris for sine nyskapende møbler og sin innsats som formgiver.

Opsvik har bakgrunn fra Bergens kunsthåndverksskole og Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1970 hadde Opsvik et studieopphold i Essen i Tyskland, på Volkwangschule für Gestaltung, hvor han studerte blant annet ergonomi. Her forstod han hvor viktig dette faget var for møbelindustrien og designerne. Vel hjemme i Norge etablerte han et eget designfirma på frilansbasis, og allerede i 1973 var Tripp Trapp i produksjon ved Stokke fabrikker.

Da Opsvik første gang viste frem prototypen på en designkonkurranse i 1972, var interessen heller laber. Stolen kvalifiserte seg ikke engang til andre vurderingsrunde. Likevel så småbarnsfar Kåre Stokke potensialet i stolen og bestemte seg for å samarbeide med Opsvik for å produsere den. Da Tripp Trapp figurerte i et TV-program på NRK i 1974, eskalerte interessen for stolen, som siden har vært uunnværlig i småbarnshjem. I dag er stolen solgt i millionvis over hele verden, og har blant annet mottatt Norsk Designråds klassikerpris.

Barnets behov i hovedfokus

Ideen til stolen kom da Opsvik så sin egen sønn slite med å nå opp til spisebordet da han hadde vokst ut av den høye barnestolen. Før Tripp Trapp kom på markedet, hadde man ikke noe alternativ til den vanlige kjøkkenstolen da barnet hadde vokst ut av barnestolen. Resultatet var at barnet dinglet med beina samtidig som det strevde med å nå opp til bordet og utføre aktivitetene som foregikk her. En kjøkkenstol er ikke konstruert med hensyn til små barn. Tripp Trapp er derimot skapt med barnets behov i hovedfokus, ved at den alltid er tilpasset barnets størrelse. Stolen er laget for barn mellom tre og syv år, men blir i veldig mange hjem brukt av familiemedlemmer langt opp i voksen alder.

Under idéfasen til stolen skisset Opsvik opp mennesker i ulike størrelser sittende ved et bord, alle med albuene på bordplaten. Når albuene er plassert i omtrent 90 graders vinkel på bordet, sitter man ergonomisk optimalt uansett størrelse, samtidig som man mestrer oppgavene som skjer ved bordet. Med dette som utgangspunkt kom han frem til en stol der både setet og fotplaten kunne justeres i både høyde og dybde. Ved hjelp av flyttbare plater vokser stolen i takt med barnet. Slik får barnet mulighet til å være mer aktivt og selvstendig både til å flytte på seg og ta del i aktivitetene rundt bordet.

Hardfør klassiker

Stolen har gjennomgått svært få endringer siden 1973. Den blir fortsatt laget av laminert tre og er derfor svært robust og slitesterk, slik at den kan leve et langt og godt liv gjennom flere generasjoner. Den lages også i flere farger og i ulike tresorter, og har fått tilsatt en bøyle og puter for babyvarianten. Når familiens små og store har vokst seg ut av stolen, kan den enkelt skrus fra hverandre og pakkes bort til neste generasjon. Det sies at den eneste virkelige konkurrenten til en ny Tripp Trapp er en Tripp Trapp som blir arvet eller kjøpt brukt. Tripp Trapps store pedagogiske og sosiale fordel er at den løfter barnet opp til de voksnes sittehøyde ved bordet. På denne måten oppmuntrer den til en god kommunikasjon og sosial kontakt mellom barna og de voksne rundt bordet, slik at alle familiemedlemmene kan se tilbake på de gode minnene og fellesskapsfølelsen man hadde her.