Anita Tjemsland

Forrige

Neste

 

Av Helle Aasand.

KUNST 1-2009: Mennesker i bevegelse, med bygninger som statiske elementer som fryser tid og øyeblikk, er Anita Tjemslands varemerke.

Kunstneren Anita Tjemsland møter oss utenfor atelieret sitt i det gamle og nedlagte Tou bryggeri i Stavangers østre bydel. Det gamle bygget bærer preg av en travel fortid, men nå er menneskene borte. Slik er også bildene til Tjemsland. Hun lager bilder som viser arkitektur som stabile elementer, gjerne med mennesker, slik at man får en følelse av tid. Det foranderlige og det som står stille. Den energiske og sprudlende kunstneren gleder seg over å kunne leve av å være kunstner. Etter at Tjemsland var ferdig på kunstakademiet, jobbet hun som vekter, ilpostbud, kaféansatt og hun hadde vaskejobb og jobb i Oslo Kunstforening. Dette for å få endene til å møtes.

- Jeg måtte ta noen skikkelige valg. Jeg var bestemt på at jeg ønsket å leve av kunsten. For å kunne gjøre det, flyttet jeg tilbake til hjembyen Stavanger, sier hun alvorlig. I Oslo var det rett og slett for kostbart og bo.

Den 39 år gamle kunstneren trodde først hun ville bli klesdesigner, og fikk seg en liten ekstrajobb i kostymeavdelingen på Teaterhøyskolen. Hun bodde i Lommedalen i et gammelt hus, langt fra folk, og begynte å male litt på fritiden.

- Jeg hadde et ønske om å uttrykke noe. Det å lage klær ga meg ikke nok, sier Tjemsland, som har sin utdannelse fra Kunstskolen i Rogaland og Statens Kunstakademi.

Fra kobberplater til loddebolt og pleksiglass

Vel hjemme i Stavanger begynte alt å løsne. Tjemsland kom med på Høstutstillingen og fikk arbeidsstipend.

- Det var befriende å kunne konsentrere meg om kunsten og det å produsere nok til å levere til gallerier. Å være kunstner er tidkrevende. Vi skal ikke bare lage kunst, men også administrere, presentere, levere, sende søknader, ordne med rammer, sende bilder og så videre. Det er ganske hektisk, sier tobarnsmoren. Nå har hun vært kunstner på heltid i fire år.

Tjemsland er eksklusivt representert på Galleri Gann i Sandnes. I løpet av våren skal hun opp i helikopter for å fotografere skissene til et nytt prosjekt i regi galleriet, som er hennes hovedgalleri i regionen.

- Dette vil skje i løpet av våren, og jeg ønsker med dette prosjektet å utfordre meg selv ved å utvikle billedspråket mitt videre. Utforske grensene både med tanke på det tekniske og motivene.

Da hun studerte på kunstakademiet, tok hun med seg kobberplater ut i miljøet og risset inn motivene med koldnål.

- Jeg tok med meg platene på Teaterhøyskolen og jobbet direkte i dem mens jeg fulgte prøvene på Hedda Gabler. Platene var også med meg på mine togturer mellom Oslo og Stavanger og Oslo og Bergen. På toget ønsket jeg å fange øyeblikket mens det suser forbi, sier Tjemsland.

Etter mange år med samme teknikk, falt det naturlig å fornye og utvikle metoden videre. Hun begynte å erstatte kobberplaten med kamera som en slags skisseblokk for motivene sine. Koldnålen ble erstattet med loddebolt. Fotografiene projiserer hun på papir, hvor hun tegner skisser og gjør utsnitt av elementer fra fotografiet. Neste steg i prosessen er å prege motivet inn i en pleksiglassplate med loddebolt, før platen svertes og til slutt trykkes. Til slutt føres platen gjennom en presse for å overføre motivet til et dyptrykk.

- Det er en omstendelig og tidkrevende prosess, kommenterer kunstneren.

Fascinert av arkitektur

Tjemsland er fascinert av arkitektur. Det går igjen i alle bildene hennes.

- Bygninger, folk og ting ligger jo der som elementer. Det er helt naturlig for meg å sette disse sammen og skape mitt eget uttrykk. Jeg er opptatt av tid. Det vi ser og alt som bare registreres i øyeblikket, uten at vi er bevisst dette øyeblikket. Andre inspirasjonskilder jeg har er filmen Le Bal av Scola. En film uten dialog, men som skildrer flere tiår utelukkende med musikk og dans, Ellers har Djuna Barnes bok Nattskog og Heinrich von Kleists Penthesileia, som jeg leste da jeg var 20 år, gjort stort inntrykk på meg. Nylig har jeg også hatt stor glede av Oskaras Korsunovas Shakespeare-oppsetninger som gikk ved Rogaland Teater i år. Der ble stykkene Hamlet, Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm satt opp. Oskaras Korsunovas Teaterkompani gjestet Stavanger i forbindelse med kulturåret hvor byen var europeisk kulturhovedstad.

Henter inspirasjon

Mange av bildene hennes er fra ulike deler av verden, hvor hun har reist for å hente inspirasjon og brukt kameraet som skisseblokk. Når hun reiser har hun alltid med familien.

- Jeg hadde to uker alene i Berlin en gang, men det virket motsatt av det jeg hadde trodd. Jeg er mer energisk, full av ideer og klar til å sette i gang når jeg har hatt familien med. Da er jeg også mer effektiv når jeg starter å arbeide med skissene, sier Tjemsland.

Men hun legger til at turen til Berlin var langt fra bortkastet.

- Turen til Berlin ble viktig for meg i og med at jeg oppdaget kunstneren Paco Knöller som hadde en stor grafikkutstilling i Hamburger Bahnhof. Denne utstillingen har vært veldig avgjørende for meg i utviklingen av fargemonotypiene mine. De kan ses på som det motsatte av svart/hvit-raderingene, hvor jeg har vært opptatt av å minimalisere. I monotypiene bygger jeg bildet opp i flere flater og gjerne med mye farger. Jeg trykker så oppå med flere linoleumsplater. Her er motivene gjenkjennelige og gjerne med utsnitt med motiver fra raderingene. Når jeg har jobbet en lengre periode med sort/hvit bilder er det befriende å gå i gang med farger. På den måten er monotypiene også viktig for at jeg ikke skal stivne i et uttrykk når det gjelder raderingene.

Å se sin egen by

I bildene hennes kan man skimte kjente bygninger og steder, men kunstneren plukker ut enkelte elementer og minimaliserer og forenkler disse, helt til hun finner en ro og en strek hun føler seg vel med. Hun har reist til noen av stedene. Blant annet til Aserbajdsjans hovedstad Baku, London, Vilnius, Kairo, Brussel, Marokko, Sicilia og Krakow. Men Stavanger, hennes egen hjemby, var det lenge vanskelig å få skikkelig fatt i.

- Det er ofte slik at det vi har nært innpå oss registrerer vi bare. Ting har lett for å fly likegyldig forbi inntil man løfter blikket og oppdager byen på ny. Nå har jeg fotografert Stavanger i tre år og har også hatt en separatutstilling i Galleri Gann i 2006 med Stavangermotiver. Lenge har jeg ikke våget å fotografere min egen by, for den er så nær. Men nå begynner jeg sakte, men sikkert å se byen med nye øyne.