Tvetydige overganger

Forrige

Neste

 

Av Lillian Reif.

KUNST 2-2014: Charlotte Thiis-Evensen lager videokunst som beveger seg i grenselandet mellom det vonde og det vakre, det skjøre og det ubrytelige. Nå er hun aktuell med utstilling i galleri TM51 Window Gallery i Oslo.

Charlotte Thiis-Evensen har laget en video-trilogi som tar for seg brytninger, personlige valg og vår forestillingsverden i møte med det tvetydige.

Med verkene Uten tittel, Barn som faller og Badekaret er hun særlig opptatt av å utforske barn og unge i situasjoner som er med på å forme deres identitet. I videoer tatt opp i slow motion med høyoppløselig film, fanger hun bevegelser som bærer i seg muligheten for helt ulike tolkninger av én og samme handling.

- Hva er det du vektlegger i kunsten din?

- For meg har det vært interessant å fokusere på de overganger som skjer i et menneskes liv. Det å skulle finne en ny identitet i en ny fase av livet. Jeg er opptatt av spørsmål om personlig frihet og i hvilken grad man har mulighet til å handle fritt. Og særlig hvordan dette berører unge mennesker.

- Videoverket Uten tittel er første film i syklusen der du tar for deg ungdom og identitet. Kan du fortelle om denne videoen?

- I videoen har jeg filmet tre somaliske jenter som er i ferd med å bli ungdommer. Og med dette følger et valg. Valget mellom å begynne å bruke hijab eller ikke. Jeg har kjent disse jentene i mange år, og jeg var i kontakt med dem i perioden da denne brytningen skulle skje. Jeg så dem utforske dette nye; å se for seg en fremtid med hijab. I videoen har de på seg vanlige norske klær, og jeg filmer dem mens de tar av og på seg et sjal. Det føles som om vi er vitne til et slags overgangsritual. Selve iscenesettelsen er tatt opp i sakte film med veldig høy oppløselighet, slik at bevegelsene blir nesten abstrakte. Bildene blir så tydelige at de oppnår en slags stofflighet.

Hvorfor har du valgt å vise filmen uten en klar begynnelse eller slutt?

- Filmen spilles i loop nettopp fordi den verken skal ha en begynnelse eller slutt. På den måten gir ikke filmen noe svar. Den ender ikke med at jentene har på seg sjalet, eller at de velger det bort. På den måten tar min video ingen moralske standpunkter. Den viser kun en prosess, ingen avgjørelse.

I det andre verket i denne trilogien, Barn som faller, er betrakteren vitne til en mer ekstrovert handling.

- Videoen tar utgangspunkt i en dytte-scene der opptaket er gjort med forsinket hastighet. Det som i vanlig tempo kan virke som en aggressiv handling, får i sakte film en tvetydighet over seg. Jeg spiller videre på tittelen til Thomas Bernhards roman Trær som faller, som jeg har brukt i et annet arbeid der jeg også stiller spørsmål om autonomi og frihetsbegrepet. Barn som faller handler om hvorvidt et ungt menneske har mulighet til å velge fritt. Handlingen i videoen kan leses på ulike måter. Er det mobbing? En gryende ondskap? Eller er det en erotisk tilnærming mellom to unge gutter?

Og det er rom for enda flere tvetydigheter i dette verket.

- Ja, verket viser disse to unge guttene, en lyshudet og en mørkhudet, som står på en åpen plass. De er nakne på overkroppen. Ørsmå bevegelser kan uttrykke eksistensielle spørsmål. Er det en tøysete lek vi er vitne til, eller en krenkende handling? En fascistisk hilsen, eller en arm som er i ferd med å omfavne den andre? Hos to unge gutter kan disse spørsmålene være veldig nært knyttet opp mot deres eksistens og frihet.

Det er ikke lyd på videoene dine, men i Barn som faller har du samarbeidet med komponist Eivind Buene.

- Vanligvis unngår jeg lyd på videoene. Det legger for mange føringer på verket. Men Eivind Buene har komponert et eget klokkespill som går i dialog med verket, i stedet for å legge føringer på det. Verket hans speiler tvetydigheten og det underliggende mørke i videoen. Barn som faller skal vises kontinuerlig i vinduet i TM51 WINDOW GALLERY vis á vis Oslo rådhus i tre måneder, og Buenes Klokkespill skal fremføres hver dag klokken 18 på rådhusets egne 49 klokker.

Det siste verket i trilogien, Badekaret, kan også tolkes i flere retninger?

- Ja, videoen er et toskjermsverk, og her ser vi et badekar og fire ungdommer. De bytter roller mellom å være den som sitter i badekaret og den som heller vann over den badende. Dette verket viser i utgangspunktet en øm handling; det å bade et annet menneske. En omsorgsfull og meditativ handling. Men Badekaret handler like mye om det å se et verk forskjellig alt etter hvem som utfører hvilken handling. Tenker vi det samme når en gutt med afrikansk bakgrunn heller vann over en europeisk, hvit jente, som hvis det var motsatt? Hva når en gutt heller vann over en annen gutt? Videoen viser en veldig enkel handling, men den kan romme mange maktkonstellasjoner. Og det er det jeg vil vise; ideer om likeverd og respekt og våre forestillinger om dette.