Caspar David Friedrich
"The artist should paint not only what he sees before him, but also what he sees within him. If, however, he sees nothing within him, then he should also refrain from painting that which he sees before him. Otherwise, his pictures will be like those folding screens behind which one expects to find only the sick or the dead."
|
Caspar David Friedrich (født 5. september 1774 i Greifswald (Pommern), død 7. mai 1840 i Dresden) var en tysk maler. Han regnes som en av de fremste kunstnerne fra den europeiske romantikken, og kanskje den kunstneren som tydeligst definerte denne retningen innen billedkunsten. Han studerte i København, og arbeidet fra 1798 i Dresden, selv om han ofte også oppholdt seg i Greifswald og Rügen. Han ble nesten glemt etter sin død i 1840, og solgte få bilder i sin levetid. På begynnelsen av 1900-tallet ble han oppdaget av den norske kunsthistorikeren Anders Aubert, og av franske symbolister, og fikk sin endelige berømmelse. han var også en inspirator for vår egen J.C. Dahl.
Dette er bildet er kanskje et av hans mest berømte- og typiske. Bildet er malt i 1818 i olje på lerret. Friedrich ønsket å vise naturen som hellig, samt å understreke menneskets underlegenhet ovenfor naturen. Mannen ser med respekt ut på et landskap som ser ukontrollerbart ut. I nesten alle Friedrichs bilder ser vi en figur bakfra som speider utover Guds skaperverk, og en mer eller mindre monumentale og dramatiske natur. Bildene får nærmest et religiøst budskap. Ofte setter han inn religiøse symboler som et kors, ruiner av en kirke eller døde trær, som refererer til død og forgjengelighet. Her gir tåken og de kantete steinene en mystisk og surrealistisk stemning, mens himmelen vitner om lysere tider.