ANMELDELSE: Det unike ved det alle kan

Forrige

Neste

Ane Mette Hols tegninger er så realistiske at du tror det er en tegneblokk du har foran deg. Men Untitled (Sketches #2) er tegnet, ikke trykt. Foto: Galleri LAUTOM og kunstneren.  

Av Lars Elton.

KUNST2.2012: Tegnekunst er både en høyt utviklet kunst og noe høyst allment. Nasjonalmuseets mønstring Prisme viser de enorme mulighetene i det aller enkleste: En strek på et papir kan bli hva som helst.

ANMELDELSE: Det unike ved det alle kan

HVA: Prisme: Tegning fra 1990 til 2012

HVOR: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / Museet for samtidskunst, Oslo

NÅR: frem til 5. august 2012

Så grunnleggende er vår trang til å tegne at du antagelig blir mentalundersøkt hvis du ikke har begynt å tegne som treåring. Noen legger tegneblyanten til side for resten av livet, mens andre utvikler tegning til en kunst.

samtidskunst. Der har Nasjonalmuseets kurator Gavin Jantjes samlet et bredt utvalg tegninger fra de siste 22 årene. Selv med et så begrenset tidsmessig perspektiv er mangfoldet meget stort og publikumsappellen bred.

Innenfor den perioden utstillingen dekker har tegnemediets status økt til en selvstendig kunstnerisk uttrykksform på linje med andre teknikker. Paradoksalt nok fordi alternativet til tegnemediet i vår tid er så mange at vi - tilsynelatende - kan greie oss godt uten. Men så er det altså noe med tegningens umiddelbare nærhet til kroppen og hjernens impulser som har gjort den aktuell i en teknologisk og virtuell tid.

teknikker. Som sådan er denne svært vellykket fordi Prisme makter å fange det mangfoldet tegnekunsten byr på. Samtidig er kvaliteten høy og valgene bra. Her finner du det meste, fra de mest spektakulære tegninger i stort format - som Zhang Chun Hongs 11,6 meter lange tegning av en hårflette, Life Strands; via grovkornede eksperimenter med tegnemediets tekniske bestanddeler, papir og grafitt - eller som i Richard Longs tilfelle med leire på store flater; til de mest filigransaktige arbeider der du må stikke nesen helt opptil glasset for å se de fine detaljene - som med Patrick Huses tegninger. Og i en post-postmoderne tid er utfordringene av mediets yttergrenser svært interessante, for eksempel slik vi møter dem i Ane Mette Hoel og Pierre Lionel Mattes arbeider. Prisme byr på flotte opplevelser og stor variasjon. Og skulle du få lyst til å tegne selv får du muligheten til det også. Og senere vil Kvadraturen fylles med enda mer tegning når Tegnebiennalen åpner i mai.