En av Norges viktigste kunstnere

Forrige

Neste

Da Sverre var 15 år, ringte faren hans til Håkon Bleken og spurte om han kunne ta seg av sønnen sin. Slik begynte et langt kunstner- og læreforhold mellom to viktige Trondheims-kunstnere.  

Av Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas.

KUNST 1-2009: Sverre Koren Bjertnæs er en av de norske samtidskunstnerne som oppnår høyest priser på annenhåndsmarkedet i Norge. Aktuell Kunst tilbyr nå et begrenset antall eksklusive serigrafier med et lavt opplag fra kunstneren.

Sverre Koren Bjertnæs ble i 2008 tildelt det første stipendet fra den nyopprettede Håkon Bleken Stiftelse på 100.000 kroner, der Bleken uttalte at "Sverre kommer til å bli stor, ja han er allerede stor". Nylig avsluttet Bjertnæs også sin siste separatutstilling i Galleri K. Selv ønsker han så lite profilering rundt sin egen person som mulig, og mener kunsten hans taler best alene.

- Serigrafiene til Aktuell Kunst tar utgangspunkt i maleriene på utstillingen Implosion på Galleri K i 2006, som også ble stilt ut på Haugar Vestfold Kunstmuseum i 2007. Teksten til bildet Streetpoem fant jeg utenfor huset mitt i Trondheim. Det er en uteligger i Trondheim som går rundt og skriver apokalyptiske dikt han legger igjen ulike steder. August viser Colosseum som er bygget opp i Las Vegas, og Kjell-Elwis er et annet motiv. Bildet Implosion har også blitt brukt som forside til Ari Behns nyeste bok Entusiasme og raseri, mens Crossroads har en burgunder himmel med nærmest små ansikter som kommer frem.

I 2005 reiste Sverre til Las Vegas for å hente inspirasjon til separatutstillingen Implosion på Galleri K.

På to døgn tok jeg nesten 1000 bilder. Byen viser hvordan samfunnet har blitt pervertert og er i ferd med å spise opp seg selv. Man får en følelse av at man står på stupet av utslettelsen, forteller han. Har verden møtt veggen? Er enden nær?

- Maleriene Sverre Bjertnæs viser under tittelen Implosion ser ut til å være scener fra de siste tider. Bildene henter imidlertid sitt materiale fra de mest fremskutte deler av vestlig kultur, skrev Gard Olav Grigstad til utstillingskatalogen i Galleri K.

Han mener at i Sverres billedserie ser vi fragmenter av en verden som har møtt veggen og er på hell. Undergangen er nær. Grigstad spør hva som er illusjon og hva som er realitet i den verdenen Sverre maler. Små elementer tyder på at mye er galt. Billeduniverset henter gjenstander fra Las Vegas, men dette er jo igjen kopier av verdens underverker fra hele verden: Keopspyramiden, Sfinksen, Colosseum, Eiffeltårnet og Frihetsgudinnen. Den brølende løven som introduserer selskapets MGMs filmer dukker plutselig opp i et av bildene i Implosion-serien. Det gjør også en altfor liten måne, et grønt gatelys, sirkler som former en blink, grillende mennesker på en parkeringsplass, en mann som uanfektet av det hele krysser gaten eller en lyssøyle som nærmest kan minne om Guds ånd. Elwis-imitatoren Kjell Elwis er også en figur Sverre har malt inn flere steder i endetiden sin, og som nærmest forlater denne virkeligheten med å bli en annen. De sterke fargene og underlige lyset understreker det surrealistiske og foruroligende stemningen i bildet ytterligere.

Fra Nerdrum-elev til solid kunstnerisk identitet

Sverre Koren Bjertnæs (f. 1976 i Trondheim) har jobbet seg opp til å bli en av Norges fremste samtidskunstnere med en solid kunstnerisk identitet, kun fem år etter at han fullførte sin Mastergrad ved Dutch Art Institute i Nederland (2002-04).

Da Sverre var 15 år, ringte faren hans til Håkon Bleken og spurte om han kunne ta seg av sønnen sin. Slik begynte et langt kunstner- og læreforhold mellom to viktige Trondheims-kunstnere. Bjertnæs studievei frem til en usedvanlig teknisk dyktighet og nisje innen det figurative maleriet har vært lang: I perioden 1989-93 var han elev av Tore Bjørn Skjølsvik, i årene 1993-94 av Odd Nerdrum, og fra 1995 fire år ved Statens Kunstakademi i Oslo under Arvid Pettersen og Jan Sæther.

- Odd influerte meg mye i starten, men jeg tror det var en usunn læringsprosess. Jeg slukte alt rått fordi jeg var så ung. Nerdrum-miljøet er sekterisk, og det er lite dyrking av selvstendighet. Men Odd er en fantastisk interessant person, og teknisk sett lærte jeg mye om håndverket, har Sverre kommentert om Nerdrum-tiden. Kunstnerens tidlige arbeider var naturlig nok typisk for Nerdrum-skolen: Portretter, modellstudier og stilleben holdt i mørke toner og i tråd med det gammelmesterlige maleriet. I akademitiden arbeidet han seg mot en mer fotorealistisk malemåte og dempet fargeholdning, med Vilhelm Hammershøis nakne rom fra forrige århundreskifte som en åpenbar inspirasjonskilde. Deretter fortsatte ferden med å skrelle bort alle overflødige elementer.

l 1997 flyttet Bjertnæs ut til kunstnerkollega Unni Askelands sveitservilla på Kløfta, og hennes fire barn, og de giftet seg senere. Bjertnæs brukte de tre stedøtrene som modeller. Hans første separatutstilling var i Bjarne Melgaards galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon i 2000. Motivene var barn og tenåringer, og han fikk positiv kritikk over sin evne til å leve seg inn i tenåringenes identitet. Hovedverket var et enormt maleri på 200 x 375 centimeter av åtte tenåringsjenter i typiske tenåringsantrekk som viser seg frem og nærmest roper: Her er vi! Bjertnæs modeller kikker nesten alltid rett frem på tilskueren. Slik fremkalles en følelse av at vi er de som blir studert, like mye som vi studerer de malte modellene. Identiteten utforskes begge veier.

Bjertnæs valgte å fremstille det kunsthistoriske temaet død gjennom lek: En videreføring av tenåringsprosjektet var en serie malerier av døde piker; eller rettere sagt piker som leker døde. I 2002 viste Bjertnæs et høydepunkt i sitt tenåringsprosjekt og en partner til bildet av tenåringsjentene: Det store gruppeportrettet (450 x 200 centimeter ) av ti tenåringsgutter i saggete kamuflasjebukser vakte oppsikt i galleriet til Unge Kunstners Forbund. Bildet ble sagt å være et portrett av både individer og en presentasjon av en sosial gruppe.

I 2003 malte Sverre en gruppe bilder utført i gråtoner. Serien Christ divided viste forskjellige utsnitt av Kristus på korset. Flere andre gråtone-bilder viste også til en rusproblematikk, et tema Bjertnæs tok opp igjen på sin neste store utstilling i Trondheim Kunstmuseum i 2004 og Blomqvist Kunsthandel året etter. Utstillingstittelen var Incognito, som betyr ukjent og viser til rusmisbrukeres anonymitet på behandlingsinstutisjoner. Publikum ble møtt av et rom med hvite lerreter der motivene kun kunne sees når det ultrafiolette lyset ble slått på. Bildene viste kunstneren i selskap med rus-ikoner som Edgar Allen Poe, William Borroughs og Francis Bacon med flere. Utstillingens mest tradisjonelle maleri var Blue Interior; et offentlig toalett i blå belysning med en nærmest fotorealistisk gjengivelse, nok en henvisning til rusmisbrukerens miserable verden. Flere av bildene viste også til hvordan en rusa person opplevde storbyen; med forvrengte neonlys og reklameplakater lik de bølgende bevegelsene i Edvard Munchs Skrik. I denne utstillingen viste Sverre sin mørke side og flere personlige opplevelser fra sitt "bohemske" liv. I tillegg utfordret han det figurative maleriet til gagns; i en perfekt, utsøkt teknikk og forlokkende, vakre farger, malte han en uskjønn verden. En verden som kanskje pekte frem til hans tvetydige Las Vegas-serie Implosion med det vakre og forlokkende; kombinert med urovekkende, dystre spådommer?