Surrealisme

Surrealismen er et enormt felt å bevege seg inn på, globalt og tidsmessig: Den oppstod på 1920-tallet og fortsatt i dag dannes surrealistiske bevegeleser rundt omkring i verden. Surrealismen var en kunstretning som influerte både billedkunsten og litteraturen, og begynte faktisk innen litteraturen med André Bretons surrealistiske manifest i 1924 og hans traktat fra 1928. Surrealistene var som sine forløpere dadaistene kritiske til slik samfunnet hadde utviklet seg, og forkastet alle gjeldende verdier. Surrealismen innebærer derfor en anarkistisk oppfatning av kunsten og av verden. De opprørske kunstnerne var mer opptatt av å beskrive drømmer og fantasier enn virkeligheten. Ordet surrealisme betyr nettopp over realiteten eller utover realiteten.

Surrealistene søkte tilbake til barndommens verden, en tid da mennesket var friere til å skape. Det viktigste for dem var alltid hva folk tenkte når de så kunstverket. Psykoanalysen og Freuds lære om det underbeviste var også en viktig kilde. For å søke en virkelighet i det ubevisste, brukte de inntrykk fra rus og drøm som inspirasjonskilde. De ønsket å fri seg fra egen og samfunnets kontroll og søkte en automatisk arbeidsmåte; som å gå i transe før verkene ble laget. Ved å fjerne seg fra den menneskelige logikken fant man nye visuelle og verbale motiver hvor objekter som egentlig ikke hører sammen ble satt sammen til en ny magisk, poetisk virkelighet.

Motivene var ofte preget av en forvrengning av virkeligheten, en underlig følelse om at noe ikke stemte, som sett i en drøm. Surrealistene lekte med de hverdagslige tingene og kledde for eksempel en kopp med pels som Merethe Oppenheim. De kunne bruke alt fra hårnåler, fyrstikker, klokker, rester av tre og bein, paraplyer, hatter, utstoppete fugler til industrielle hverdagsgjenstander. Av dette laget de noe de kalte "assemblages". Dalis "rennende" klokker i drømmelandskap eller Margritt maleri av en pipe med tittelen "Ceci n'est pas une pipe" er klassiske surrealistiske motiver.

Viktige surrealistiske kunstnerne er Salvador Dali, Hans Arp, Leonora Carrington, Giorgio de Chirico, Marcel Duchamp, Max Ernst, Alberto Giacometti, Frida Kahlo, René Magritte, Joan Miró, Meret Oppenheim, Kay Sage og Yves Tanguy. I dag snakker man også om surrealistisk kunst og bilder. Betydningen av ordet i dag er nok ikke helt i tråd med Bretons opprinnelige manifest, men brukes oftere om kunst man finner underlig og som ikke helt går opp, som trigger fantasien og underbevisstheten.