Hundegalskap

Forrige

Neste

Av Gro Mukta Holter.

Det var da bildet av hunden Molly ble oppdaget av en kjent livsstil-blogger at det virkelig åpnet seg dører inn til nye fans for grafiker Søssa Magnus. Selv leser hun ikke blogger, og bruker datamaskinen kun til å betale regninger.

Det er en av de varmeste dagene i Oslo på lenge, fellesferien er i gang og sola presser målestokken til tretti grader. Det koker i og rundt den idylliske badeplassen Sagadammen på Frysja ved Teknisk Museum. Like ved vannkanten bak store busker og trær skimter jeg Frysja kunstnersenter som holder til i de gamle bygningene som opprinnelig var Mustads Fabrikker fra 1840-tallet. Siden 1970-tallet har byggene huset utøvende kunstnere som får gunstig leie via Oslo kommune. Utenfor nummer 3 står det parkert en blå bil, og foran inngangsdøren sitter en solbrun dame med rød bukse og lys skjorte. På bakken, tett ved hennes side i skyggen, ligger en stor, litt sliten, pelsfull blandingshund. Damen som ønsker velkommen, er grafiker Søssa Magnus og hennes hund Molly.

Søssa Magnus er en rendyrket grafiker med lang fartstid, hun har en spesiell kjærlighet for hunden, og med humor og ømhet har hun skildret sin trofaste følgesvenn i motivene. Nå skal vi prate om livet og kunsten, og vi velger å sette oss i den svale atmosfæren innenfor den store døra, der veggene av hvitkalket murstein er sjarmerende skjeve. Mørke bjelker bærer taket høyt og luftig. Det er her Søssa jobber hver dag, her har hun holdt til siden 1980-tallet. Det er et stort verksted med gamle, tunge presser, flere arbeidsbord og metervis med skuffer fulle av kunst. Det lukter papir og sverte. I et mindre rom ved siden av har alle kunstnerne i fellesskapet egne arbeidskroker, også her myldrer det, overalt finnes det bevis på høy aktivitet, det henger prøvetrykk, verktøy, papir i store ruller, rammer og utstillingsplakater på alle veggene.

- Dette er et veldig godt sted å være, sier Søssa, og ser ut på de badende menneskene som boltrer seg kun noen meter unna de store fabrikkvinduene. Søssa forteller at hun studerte på Kunstakademiet med Ludvik Eikaas som professor i fire år, det siste året gikk hun på grafikklinjen hos Arne Malmedal.

- Jeg er en tegner! Det er streken og linjene som opptar meg, og jeg vil jobbe med grafikk, det er det som er blitt mitt hoveduttrykk. Jeg bruker rene, klare farger, og jeg liker store flater og oppbygging av mønster. Alt dette fungerer bra med grafiske teknikker som tresnitt, kobbertrykk, litografi, linosnitt og trykk med plexiglass. Når jeg tegner, er det ofte mange uker som ligger bak før motivet er klart til å bearbeides videre til grafisk blad. Det kan i ferdig tilstand se enkelt ut, men det er et møysommelig arbeid som må til for å fange den rette dynamikken og skape uttrykket jeg ønsker å nå.

Søssa lager kaffe og fortsetter å prate med iver:

- Jeg må liksom alltid gjøre noe, hvis jeg ikke står i pressa, sitter jeg og tegner, eller planlegger neste motiv, hele mitt liv er kunsten! Og så klart har jeg alltid tid til min hund Molly.

Jeg spør hvorfor hun er så opptatt av hunder i motivene, og svaret er enkelt:

- Jeg hadde en annen hund noen år tilbake, Jesper, han var litt engstelig, og noen ganger måtte jeg sette ham i bilen. Der satt han og ventet, og jeg holdt øye med ham hele tiden. Øynene hans ble reflektert i bilvinduet, og de lyste nærmest som to store kuler, det er disse øynene, dette lengtende blikket og savnet etter samvær som fanget meg. Jeg måtte lage motiver med dette sorgmuntre uttrykket, men det tok lang tid før jeg virkelig satte i gang. Da jeg endelig begynte med disse ventende hundene, ble det etter hvert veldig mange. Jeg begynte å legge merke til tilsvarende øyne på alle kanter, jeg så hunder i biler overalt, på parkeringsplasser, langs veien, de var mange, og alle med det samme lengtende blikket ut av vinduet Lydige og rastløse etter eierens kommando om å bli her, vente her, flink bisk - Jeg tror dette uttrykket fester seg i folk fordi vi er jo alle flokkdyr som venter og lengter hvis vi er for mye alene?

Det er den direkte måten Søssa fanger disse humoristiske og litt såre individene som har gått rett i hjertet på mange fans.

- Det var på utstillingen HundeutTrykk, på Galleri Briskeby i 2008, jeg stilte ut de store plexiglasstrykkene med hundemotiv for første gang.

Det var altså på denne utstillingen den populære bloggeren Camilla Phil skaffet seg en stor hund i glass og ramme. Det nærmest eksploderte etter at etter at den havnet rundt på nettet. Siden har hundene hennes dukket opp på flere blogger, hjemme hos profilerte folk og i interiørmagasiner og i motereportasjer.

- Jeg bruker pc kun til å betale regninger, jeg, sier Søssa og smiler. - Blogging forstår jeg ikke noe av, men at det har vært en kickstarter på nærmest en hundetrend til kunsthungrige vegger, er det ingen tvil om! Det er nye og andre tider for kunstnere nå, og jeg synes det er veldig hyggelig og morsomt at enda flere får sett hva jeg jobber med! Det er stor stas å vite at Molly og mine andre motiver gleder og bringer humor til beskuerne og kjøpere. Jeg er og forblir en utforsker, og jeg må prøve meg frem hele tiden, at jeg elsker å jobbe i store formater, gjør prosessen utfordrende og krevende, og derfor lager jeg veldig få eksemplarer av hvert motiv. Siden det tar lang tid å få ferdig et trykk, kan jeg ikke ha store opplag eller bli veldig kommersiell. Jeg kaller prosjektet mitt med hundene for et slags nisjeprodukt, sier Søssa, og drar frem det ene imponerende trykket etter det andre fra hyllemeter med bildeskuffer, et av hennes siste motiv er et digert ark med to hunder på:

- Dette heter far og sønn, jeg jobbet lenge med å få til linjene på ørene, de er veldig viktige!

Jeg nikker samtykkende, for alle som har hatt hund en gang i livet, kan kjenne igjen de uttrykksfulle ørebevegelsene til sin firbente venn.

Søssa er aktuell med separatutstilling på Norske Grafikere fra 27. november til 21. desember 2014.