Sommernyterne - Marianne Aulies nyeste rene og gode vesener

Marianne Aulies nyeste rene og gode vesener - og en frisk satsning i New York med egen TV-serie på TV2!

Delta på kunstauksjonen Sommernyterne - Tørrpasteller fra Marianne Aulie!

I løpet av de siste årene har Marianne Aulie opparbeidet seg en stor kundekrets blant renommerte kunstsamlere. Men hun har også sjarmert seg inn i de tusen hjem med sine personlige og optimistiske vesener. Og hun har sammen med Vebjørn og Aune sand satset på New Yorks kunstscene. En egen TV-serie på TV2 har fulgt Sirkus Sand gjennom hele prosessen, og våren 2010 åpnet Gallery Sand i New York.

- Mine nyeste bilder er en videreførelse av Optimistene. Du kan heller kalle disse vesener fremfor klovner. Klovnen har en jobb med å underholde, og klovner har dessuten en maske. Mine figurer er små sjeler som kommer til vår verden for å være gode. Mine vesener er rene. Dette er min tanke; at mennesker må bevege seg bort fra kynisme og egoisme som er i ferd med å overta samfunnet, og heller bygge hverandre opp og støtte hverandre. Jeg vil at vi skal være på bakken og klemme rundt hverandre. Jeg har ment hele livet at man faktisk kan forlange av andre mennesker at de skal være medmennesker. Jeg mener også at alle mennesker er snille i bunnen. Møter man verden med vennlighet, får man vennlighet igjen. Dessverre finnes det sorte får i mengden, som av ulike grunner eller omstendigheter er aggressive og negative. Jeg styrer bare unna slike mennesker; de bare river meg ned.

Marianne Aulies navn har vært å lese i avisene det siste året. Men ved siden av medie-Marianne er det også en kunstner-Marianne som jobber 15 timer i døgnet med malerier, pasteller og akvareller, og lager bilder til folket. Hun skaper sine Sommersankere, Optimister, Hippiemus, Madonnaer og mor-og barn bilder med ekspressive strøk og farger og sjel i uttrykkene og figurgalleriet. Vi snakker med henne på telefonen fra Fredrikstad der hun og Sand-familien legger siste hånd på sin sommerutstilling før all aktivitet skal konsentreres om New York-markedet.

- For meg handler det om noe så banalt som budene; om å ikke misunne og gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Blir du aggressiv, har du tapt. Bildene mine har et universelt språk. I alle kulturer sier man åååå, når man ser søte valper, dyreunger eller babyer. De er nettopp rene og gode. Det er i dette feltet du finner mine bilder. De fleste mennesker har godt av å se noe positivt, og mine Optimister skal styrke, støtte, bygge deg opp og gjøre deg glad. Det er min hovedjobb med kunsten.

- Men hvem er disse vesenene?

- De kommer fra mitt indre og dukker opp spontant, men jeg kan jo bli inspirert av mennesker jeg møter. Jeg kan også la meg inspirere av barn, teddybjørner og valper. De bærer ikke masker, og er helt rene. Jeg jobber egentlig hele tiden. På dagen gjør jeg mye av grunnarbeidet i bildene, mens utrykket, og det som gjør vesenene vare og skjønne, kan dukke opp i nattetimene eller i skumringstimen.

Mariannes siste bilder er laget i tørrpastell, og er alle originaler.

- Jeg jobber i tørrpastell, da dette har sterke pigmenter som gir sterke klare farger. Jeg jobber hardt mot papiret, og knuser fort et pastellkritt. Teknikken er både skjør og robust, dette jeg ønsker å skape i bildene mine.

Hippiebevegelsens ideologi ligger nært opp til Mariannes syn på verden.

- Jeg liker tankene man hadde i hippietiden med make love nor war-slagordet, men jeg tar sterkt avstand fra rus- og narkotikabruken. Billedserien spiller nettopp på denne tidens tankegang. John Lennons sang er noe av det vakreste jeg vet.

I New York er det også folket Sand-familien og Marianne vil treffe med sin storsatsning av et galleri på beste adresse på Manhattan. Det hele skulle åpnet for to år siden, men byggeprosjektet i et verneverdig område og hus har bydd på mange uforutsette utfordringer. Nærmeste nabo er en av de hippeste restaurantene for mang en Hollywood-stjerne, men Gallery Sand vil derimot satse på et åpent galleri for alle; og skape noe helt nytt og annerledes i byen.

- I New York har man en energi som er helt unik. Hit kommer hele verden. Men man må komme med noe nytt og ekte. Man kan ikke spørre seg hva som er riktig på New Yorks kunstscene. Vi må derfor tenke høyere enn noen gang, og strekke oss lenger enn det vi nesten klarer for å skape dette galleriet. Alle sier det er så vanskelig å hevde seg på kunstscenen i denne byen, men vi har bare fått positiv omtale. Men så er det heller ikke kunsteliten vi peiler oss inn på; hos oss er alle velkomne. I det typiske galleriet i N.Y. må du opp mange etasjer, og der blir du møtt av en streng kurator eller gallerist. Vårt galleri er på gateplan. Å besøke oss skal være som en reise. I første etasje er det lagt et 700 år gammelt tempelgulv som igjen fører ut til en bakgård og videre inn i fire gamle klassiske West Village-leiligheter. Her skal det være tumleplass til barna og plass til forskjellige utstillinger. For de som er mer interessert, kan man bli med videre opp i etasjene. På den andre siden av hagen er det nemlig en ny bygning, som et hus i huset, som kun de "inviterte" får vite om. Men det er ikke bare borgemesteren som får bli med på reisen, alle som viser nysgjerrighet for galleriet og kunsten kommer "innenfor". Oppover i etasjene har Vebjørn sin leilighetsatelier, og jeg min på toppen. Vi vil servere mat, ikke som en kafé, men som en stor åpen familie. Vi skal også ha en egen plass hvor folk kan få russiske pannekaker servert av en gammel baborska. Vebjørn skal innrede et iskaldt Antarktisrom. Aune har også fått plass til eget champagnekjøkken. På toppen er det en fantastisk takterrasse som man kun kan komme til via en vindeltrapp fra min leilighet med geometriske skulpturer i alle fasonger og dyrking av frukt og grønnsaker.

Dokumentarserien Sirkus Sand har fulgt hele prosessen, der et filmteam har filmet veien mot åpningen av galleriet og Vebjørn, Aune og Marianne over flere år.

- Det var TV2 som tok kontakt og spurte om de kunne lage en serie på oss. Vi gjør kanskje noe utradisjonelt og ulike stunt når vi er i media, så de fattet interesse. Men det har vært en lang prosess. Vi er jo vanlige mennesker og er ikke "gærne" hele tiden.

- Mange spør jo om dere kun er ute etter å sjokkere?

Marianne ler.

- Ja, hva er å sjokkere? Jeg vil heller si at jeg ønsker å vekke opp et søvnig og kynisk samfunn. Jeg er redd for apatien og likegyldigheten. Da jeg gikk på videregående kalte jeg og en venninne mye av verden for zoombie-land. Vi vil ha liv! Man må våkne opp og bry seg om hverandre og ikke tråkke på hverandre. Jeg mener våre politikere har det for godt i sine fine hus på Vindern, at de bryr seg ikke og har blitt for late. I Norge blir man ikke engang straffet skikkelige hvis man voldtar en kvinne. Slike ting opprører meg. Hva for et land lever vi i som ikke beskytter sine kvinner skikkelig?

Flere av vesenene hennes har en blomst i hånden. Hun avslutter fra Fredrikstad:

- Man må begynne å plukke blomster til hverandre, og man må se skjønnheten og ikke misunne. Dessverre er det er lettere for mange å angripe og hate enn å være snille med hverandre.

Sommernyterne - Marianne Aulies nyeste rene og gode vesener

Emner