Arkitektur som sprenger grenser

Forrige

SIGNALBYGG. Mesterverket i Oslo. Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika, sett fra luften.

MUSEUM. SF MoMA / San Francisco Museum of Modern Art.

OBSERVASJON- og informasjons paviljong på Dovre, på oppdrag fra Norsk Villreinsenter.

NEW YORK. Ground Zero New York og 11.september Memorial Museum Pavilion.

Neste

SIGNALBYGG. Mesterverket i Oslo. Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika, sett fra luften.

Av Anne Marit Muri / Foto Snøhetta AS og Nasjonalmuseet - Arkitektur.

KUNST3-2012: Snøhetta ble i 2010 rangert til en av de seks beste arkitektkontorene i verden på Baunetz-ranking. Her avslører arkitekt Kjetil T. Thorsen hvordan eventyret startet.

Arkitektur som sprenger grenser

I et gammelt havnelager fra 1950-tallet nær Akershus festning ligger Snøhetta arkitektur-, landskaps- og interiørarkitektkontor tett inntil Oslofjorden. Kontoret ble etablert i 1989 av Kjetil T. Thorsen, og flyttet hit i 2004. Samme år åpnet Snøhetta eget New York kontor på Manhattan, som ledes av Craig Dykers. Noe av det første som ble gjort med skur 39 på Akershusstranda i Oslo, var å fjerne veggene mot sjøen og erstatte dem med vinduer fra gulv til tak, for å slippe dagslyset inn i det røffe lokalet. Det er høyt under taket og ingen vegger i hovedrommet. Alle som jobber i Snøhetta enten som arkitekt, landskapsarkitekt, interiørarkitekt eller grafisk designer, sitter i åpent kontorlandskap. Med jevne mellomrom må alle flytte på seg. Da får de en annen kollega som nabo. Dermed stivner ikke kreatørene i faste rutiner. Kontoret har flat struktur, ingen har eget kontor, ei heller de som eier firmaet. Her er åpent auditorium, stor kantine og flere verksteder. Før i tiden laget arkitektene små modeller av bygninger for hånd av stiv kartong. I dag sørger moderne datateknologi og maskiner for å lage løse deler, som settes sammen til små miniatyrmodeller av bygninger og landskaper. I alt jobber det 120 mennesker fra ulike nasjoner i bedriften med oppdrag på flere kontinenter.

KUNST har fått audiens hos Kjetil T. Thorsen for å få hans egen beretning om eventyret Snøhetta. Han har 150 reisedøgn i året, men i dag har han heldigvis en ledig luke i sitt svært så tette program. Han møter oss tidlig en onsdag morgen i den åpne kantinen. Han henter to kopper kaffe fra kaffemaskinen og setter seg ned langs langbordet på uformelt vis. Innimellom glass og betong er det friske farger på veggflatene. Det er for tiden optimistisk glød i firmaet, etter et par tøffe år i forbindelse med finanskrisen i 2008. Nå ansettes det nye medarbeidere igjen, og ordrebøkene er stadig i positiv bevegelse.

Internasjonal oppvekst

Hvorfor ble du arkitekt? Jeg hadde en ekstremt dyktig lærer i England som het Duffy, som underviste i Art, da jeg var 16 år og gikk på Secondary school. På dette tidspunktet jobbet min far i Norsk Hydro, i aluminiumsindustrien i England, og tok med seg familien for å bo og arbeide der.

Er det flere kunstnere i familien din? Ja, min kone Jorunn Sannes og min oldefar som var hobbymaler og husmaler. Lars Hertervig malte verkstedet hans i Strandgaten i Haugesund, et maleri som henger på veggen i Nasjonalgalleriet.

Hvor vokste du opp? Jeg er født i Haugesund, men vokste opp i Tyskland, England og Karmøy. Vi flyttet mye.

Påvirket all flyttingen deg? Jeg ble fort ble rastløs, og jeg var nødt til å tvinge meg selv til å være sosial. Jeg kunne jo ikke gå rundt og sulle for meg selv på egen hånd.

Arkitekten begynner å le når han snakker om denne tiden. Det var en underlig periode, minnes han. Men selv om han flyttet mye, er det Karmøy han betrakter som sitt hjemsted. Her bor foreldrene hans i dag. Selv snakker arkitekten herlig Karmøy-dialekt, så noe påvirkning må han ha fått med seg fra Norge. Etter videregående skole flyttet Thorsen til Østerrike for å studere arkitektur, og ble der i åtte år.

Hvordan var det å studere arkitektur i Østerrike på 1970-tallet? Østerrike er et land fult av motpoler. Det er komponisten Gustav Mahlers hjemland. Da jeg studerte der, var Wien full av utagerende kunstnere. Det var også en eksplosiv utvikling av arkitekter i Østerrike på den tiden. Jeg studerte i byen Graz på Technische Universitet. Graz er en liten studentby med tette gater, en søt by.

Har du noen dårlige minner fra denne tiden? Det var en eksistensiell tid, og litt fjernt problematiserende.

Hva gjorde du så, etter studiene i Østerrike? Da jeg var ferdig utdannet arkitekt i 1985, rotet jeg litt rundt et par år og dro blant annet på tvers av USA, i busser eid av Greyhound buss-selskap, som solgte billige billetter. Jeg jobbet også litt på et arkitektkontor i Bergen og i Sverige, noe jeg begynte med allerede i studietiden. Her arbeidet jeg med sosiale problemstillinger i arkitekturen. I denne tiden ble jeg også kjent med Espen Tharaldsen, som var inspirert av antroposofi.

Snøhetta høyeste fjell på Dovre

I 1987 fikk Kjetil Trædal Thorsen tak i et kontorlokale i Storgata i Oslo sammen med arkitekt Øyvind Mo og landskapsarkitektene Johan Østengen, Berit Hartveit, Inge Dahlman og Alf Haukeland. Målet var å skape et tverrfaglig miljø for å integrere landskapsarkitektur og arkitektur i byggeprosjekter. I etasjen under lå det brune skjenkestedet Dovrehallen.

- Vi kunne gå rett ned i lokalet via en baktrapp nær toalettet, så det hendte jo at noen av oss tok turen innom, sier Thorsen med et smil.

Siden kontorlokalet lå på toppen av Dovrehallen, og det høyeste fjellet på Dovre heter Snøhetta (2186 meter over havet), var det naturlig å gi firmaet navnet Snøhetta. I 1993 flyttet de til Rådhusgata, og til Chr. Kroghsgate i 1998. Seks år senere etablerte de seg i dagens lokaler.

I 1989 vekket Snøhetta internasjonal oppsikt med å vinne den internasjonale arkitektkonkurransen om utformingen av nytt bibliotek i Alexandria i Egypt. Alexandria er en 17 000 år gammel havneby, der et av verdens syv underverker sto, Pharos, fra Alexandria. 500 forslag ble sendt inn til konkurransen i 1989. Før den tid ble det mest andre- og tredjepremier i norske konkurranser for Snøetta..

- Samme år møter jeg Craig Dykers i New York, via en studiekamerat fra Østerrike. Vi jobbet sammen i fem intense uker i Los Angeles med utkastet til konkurransen. Vi leide en leilighet med svømmebasseng i hagen der vi var omgitt av omsorgsfulle jødiske kvinner i nabolaget, som passet på at vi også sov, ler arkitekten og fortsetter:

- Skriftspråk fra 500 land, med ulik typografi, på de utvendige granittveggene er formgitt av min kone Jorunn Sannes, som er kunstner. Arbeidet med å utføre dekoren i praksis ble ledet av norske Kristian Blystad, som hadde den rette kompetansen til å hugge tegnene ut i stein. Et håndverksteam fra Egypt gjorde den fysiske jobben sammen med han. Biblioteket, som rommer 80 000 kvadratmeter, inneholder en av de største lesesalene i verden. Bygget er blitt et landemerke i Alexandria med sin sirkelrunde form, og sin dekorative granittfasade med skrifttegn fra varierte historiske perioder og kulturer.

Inspirert av mikrochips

- Hva handler arkitektur i biblioteket i Alexandria egentlig om?

- Bygget er basert på geometri med en sirkulær form. Sirkelen er kjent i mange kulturer, som et symbol på verden. Det går et snitt gjennom huset, og en linje krysser horisonten. Da vi tegnet taket til biblioteket, var vi inspirert av to små mikrochips, som fantes på den tiden. Taket er utformet slik at det sier både ja og nei til dagslys. Arkitektur handler om å slippe inn lys, og om indirekte lys. Lys er lik informasjon. Det har en ytre sirkel og et innvendige firkantet. Biblioteket i Alexandria ligger på en halvøy i det samme område der Kleopatra hadde sitt palass. Arabisk arkitektur er det enkelte som karakteriserer som rokokko-fetisj. Vi ville ha det enkelt, men samtidig ønsket vi å vise respekt for arabiske tradisjoner. Derfor har vi brukt farget glass i grønt og i blått i taket, som kommer best frem innendørs.

Snøhetta arkitektkontor har tegnet alt fra lamper, stoler og bokhyller til biblioteket. Biblioteket er formet slik at besøkende kan gå på oppdagelsesferd ute og inne. Planetariumet er også overraskende senket ned i bakken for å skape en hel kule, og ikke en halvsirkel slik mange andre rom av denne typen er utformet. Skalaen på bygget er planlagt i forhold til skalaen på byen, og er utformet med Alexandrias impulser blant annet fra Italia og Hellas, samt krysninger av vertikale og horisontale linjer.

- Egypt har vært en viktig del av den arabiske våren. Under revolusjonen dannet mennesker en ring rundt bygningen, dette viser at befolkningen har tatt bygget til seg. Jeg vil karakterisere bygget og all arkitektur Snøhetta former, som Evergreen, og håper at biblioteket skal være levende også i fremtiden, selv om det er skapt på slutten av 1990-tallet med postmoderne element, sier Thorsen.

Dobbel tilgjengelighet

Det andre signalbygget Snøhetta er blitt verdenskjent for, er Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika, hvordan ble dette suksessbygget til? Vi tok utgangspunkt i at landskapet og arkitekturen skal være på likeverdig nivå. Dessuten ville vi aktivisere taket. Taket er byggets femte fasade. Bakken var også viktig for oss. Vi ønsket å skape en forbindelseslinje mellom fjord og himmel, og å gjøre operaen så tilgjengelig som mulig for folk. Vi spilte bevisst på økt tilgjengelighet. Etter at bygget ble tatt i bruk, har fenomenet urban søndagstur dukket opp. For oss var det viktig å få frem at operaen i tillegg til å være en kunstscene også skulle være en plass som er offentlig tilgjengelig, der hver og en har rett til å gå hvor du vil når du vil. Et annet grep var å skape et bevisst forhold mellom ute og inne, og integrere kunst og arkitektur for å gi de besøkende nye opplevelser. Sjenerøsitet var også et av hovedmålene med bygget, og å overraske med nye løsninger, slik som skjæringen ned i vannet. Grensene må tøyes, de må snus og vendes på. I utgangspunktet har arkitekturen ingen grenser. Å styrke likhetstanken var også ett av våre klare mål med operabygget.

Snøhetta har mottatt mange internasjonale priser og utmerkelser, gjør dette det enklere å få nye oppdrag? Alle prosjektene våre er en kamp, og vi er fortsatt villig til å slåss for å vinne nye arkitektkonkurranser.

Bjørvika et naturlig samlingssted

Tror du Den Norske Opera & Ballett blir nabo til museumsbygget Lambda? En ting jeg er helt sikker på, er at kunstnerskapet til Edvard Munch bare vil vokse. Jeg liker godt den spanske Herreros Arquitectos` løsning til nytt Munch-Stenersen-museum. Han har en spartansk og reduksjonistisk tilnærming til materialene, tilsvarende arkitekturen til Lærernes hus i Oslo. I dag foreligger det tre ulike retninger til nytt museumsbygg for Munch, alle har ulike argumenter. Nasjonalgalleriet mener jeg er utelukket. Å bygge nytt museum på Tøyen vil kreve mye busstrafikk og bli mye styr. Bygg heller ut Botanisk hage og lag en småby på Tøyen, til glede for lokalbefolkningen. Jeg har selv bodd på Tøyen, og der så jeg aldri en turist. Nytt museum i Bjørvika er et naturlig satsningssted for denne type arkitektur

Hvilke prosjekter vil du trekke frem som Snøhetta arbeider med nå? Snøhetta har 120 personer i full sving med mange ulike oppdrag. I 2009 og 2010 ble flere prosjekter stoppet på grunn av finanskrisen. Da måtte vi permittere flere. Nå må vi ansette nye medarbeidere for å dekke behovet, og det er en langt hyggeligere situasjon å være i. Snøhetta har en egen designavdeling, som blant annet har formgitt ny logo til DNB. Vi har også en interiørarkitektavdeling, og landskapsarkitekter. Snøhetta har ingen klare grenser mellom inne og uterom.

I USA er byggearbeidene med 11. september Memorial Museum på Ground Zero i New York i full sving, i tillegg til redesign av Times Square i New York, som skal omreguleres til gågate. Alt i regi av Snøhetta. Museum of Modern Art i San Francisco er også påbegynt og skal innvies i 2016.

- I området rundt museets selges buttons med SF Møma på, det liker vi. Også i dette bygget er det viktig for oss å ha fokus på sterk tilnærming til publikum for å gi mennesker muligheten til å oppleve kunst, og forhindre at museet blir en borg i byen. Snøhetta har også fått mye oppmerksomhet for King Abdulaziz Center for World Culture, et kultursenter i Saudi-Arabia, og for det kommersielle komplekset med en skyskraper i emiratet Ras-al-Khaimah. Arkitekturen er som et speilbilde av samfunnet, og tar temperaturen på samfunnet, sier Kjetil T. Thorsen - rett før han blir hentet av en medarbeider for å gå videre til neste møte ...

Stor suksess med Snøhetta-utstillingen

(Intervju med arkitekt og seniorkurator Eva Madshus i Nasjonalmuseet).

- Snøhetta-utstillingen, som for tiden vises i Reykjavik, er en del av den store Snøhetta-utstillingen som ble vist i Nasjonalmuseet - Arkitektur sommeren 2009. Jeg ser på arkitekturutstillinger som turnerer i utlandet som en form for kulturformidling og utveksling, og ikke i første rekke som en profilering av norske arkitektkontor, sier Eva Madshus. - Hvis Snøhetta gjennom visning av utstillingen, får oppdrag eller inviteres til konkurranser eller lignende er dette en positiv bivirkning.

For Nasjonalmuseet er utstillingene også viktige for å utvide og pleie faglige kontakter til institusjoner, museer og personer i utlandet:

- Vi opplever stor etterspørsel etter Snøhetta-utstillingen, som ble vist frem fem ulike steder i 2010, i USA og i Mexico. I 2011 har den vært stilt ut i seks europeiske byer. I år har den startet i Reykjavik, for senere å åpne i Moskva, Linz i Østerrike, St. Petersburg og i Helsingfors.

Det er UD som har finansiert utstillingen, og som bærer reise- og transportkostnadene.

- Til hver åpning av utstillingen reiser en fra Nasjonalmuseet og en fra Snøhetta som henholdsvis holder foredrag om Norsk samtidsarkitektur og om Snøhetta og deres prosjekter. Som kurator for utstillingen har jeg representert Nasjonalmuseet ved mange av åpningene. Monteringen av utstillingen ledes av en utstillingstekniker fra Nasjonalmuseet. Utstillingen har alltid blitt godt mottatt og interessen har vært svært stor og det knyttes alltid viktige faglige kontakter. En gruppe arkitektstudenter fra IIT i Chicago kommer til Oslo om noen uker som en direkte følge av at Snøhetta utstillingen ble vist der i 2010.