Barbara T. Smith

Fra Aktuell Kunst 4/2009:

Kvinner fra kunsthistorien

Barbara T. Smith - performancekunstner med kroppen som r�materiale

Barbara T. Smith var en av de f�rste kunstnerne som arbeidet med feministisk kunst, og som var opptatt av kvinnekroppens erfaringer. Ved � skape langvarige performancer der hun brukte sin egen kropp som kunstnerisk medium, redefinerte hun hva det vil si � lage kunst.

Smith var student i maleri, kunsthistorie og religion ved Pomona College i California, og var ferdig utdannet i 1953. Hun var tidlig ute med sine performancearbeider, og arbeidet ogs� med feministiske problemstillinger p� andre m�ter enn flere av hennes samtids kjente feministiske kunstnere, som Judy Chicago og Miriam Schapiro. Disse opprettet b�de det f�rste universitetskurset rettet kun mot kvinnelige kunstnere i California i 1970, og den f�rste store installasjonen med problemstillinger knyttet til det kvinnelige. Smith delte dette milj�ets feministiske syn p� politikk, men kroppsliggjorde politikken p� en helt annen m�te. Kvinnene som arbeidet med kropp og performance i gruppen rundt Chicago og Schapiro, omdannet gjerne den nakne kroppen til et mektig symbol p� kvinnelig raseri. Smith gjorde seg derimot s�rbar. I motsetning til mange av de unge studentene var Smith eldre og trebarnsmor.

Personlige fortellinger inn i kunsten
Modernismen, der det var estetiske problemstillinger som sto i fokus, hadde lenge v�rt den r�dende kunstretningen. Den feministiske kunsten som oppsto i USA p� slutten av 1960-tallet, var viktig for � bryte med disse idealene. De personlige fortellingene ble brakt inn i kunsten.

Smith var fra starten av opptatt av en rekke problemstillinger. Forholdet til kroppen, mat, kvinnelig begj�r, heteroseksuelle forhold, religion, kj�rlighet og d�d har st�tt sentralt gjennom hele kunstnerskapet hennes. Hun brukte performancen som et medium til � utfordre de mannlige narrativene som dominerte i samfunnet, og var ogs� sv�rt opptatt av � utfordre de patriarkalske strukturene i kunstverdenen.

Flere av performancene hennes inneholder ogs� en s�ken etter �ndelig transformasjon. Kunsthistoriker Moira Roth, som ved flere anledninger har intervjuet Smith, mener kunstneren har en sjelden evne til � transportere eller hensette seg selv og andre. Man kan transporteres til smertefulle steder og minner, s� vel som til poetiske steder og erfaringer.

Jeg bruker kunsten til � bearbeide sp�rsm�lene jeg er opptatt av i livet mitt. Uten kunsten vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha h�ndtert disse sp�rsm�lene.

Mat og religion
Verket Ritual Meal ble utf�rt i 1969 og var det f�rste verket der Smith arbeidet med mat. Hun lagde et helt spesielt m�ltid for 16 deltagere. Deltagerne kom inn i et hus der lyden av et bankende hjerte var �red�vende. Lyden omga dem under hele m�ltidet. Gjestene ble servert et m�ltid der maten var r� da den ble brakt til bordet, men den ble senere tilberedt der. R�d og hvit vin ble servert i reagensr�r som ikke kunne settes ned, og mens r�d vin symboliserte blod, symboliserte hvit vin urin. Gjestene spiste med operasjonsinstrumenter, og filmer fra operasjoner ble vist p� veggene. Hele m�ltidet innga en sterk f�lelse av ubehag. Det ble avsluttet med at gjestene fikk blomsterkranser p� hodet som takk. Verket kan knyttes til hedenske tanker om � spise andres kropper for � f� disses styrke, og inneholder ogs� elementer forbundet med magi. Verket ble skapt i en vanskelig periode av Smiths liv, da hun ble skilt og hadde en vanskelig kamp om omsorgen for barna. Smith s� p� m�ltidet som en overgangsrite eller som starten p� noe nytt.

Celebration of the Holy Squash
Som datter av en kristen begravelsesagent kjente Smith godt til kristne og ikke-kristne tanker om d�d og gjenoppstandelse. I Celebration of the Holy Squash fra 1971 parodierte hun utviklingen av kristendommens tro og ritualer ved � skape sin egen religion rundt en hellig squash. Hun samlet venner til fest, de mediterte sammen, og Smith serverte s� mat i en stor uthulet squash. Squashen ble senere st�pt om, som et relikvium etter en hellig begivenhet. Sammen med vennene gjennomf�rte hun s� en tidagers seremoni som blant annet innebar � tilbe relikviet, og � avholde en squash-d�p og en squash-messe. Med dette verket skapte hun en feministisk religion, basert blant annet p� squashens evne til � gi f�de og p� de feminine antropomorfiske formene. Dette i motsetning til den for Smith problematiske tilbedelsen av en moderlig gudinne som kristendommen innebar. Ved � skape en helt ny fortelling �nsket hun � utfordre patriarkalske narrativer.

Feed me
Dette verket var et av Smiths f�rste performancearbeider, og ble utf�rt i San Francisco Museum of Conceptual Art i 1973, som del av et st�rre performance-arrangement. Smith satt alene og naken i et adskilt rom en hel kveld, og var omgitt av ting som kunne brukes til � "mate" henne, som kroppsoljer, parfyme, vin, musikk, blomster, te og marihuana. Smith ser i denne sammenhengen p� mat som noe sanselig, knyttet til ber�ring, smak og lukt. I l�pet av natten kom bes�kende inn til henne en og en, mest menn. Hun fikk blant annet ryggen skrubbet, r�yket marihuana, drakk vinen, hadde en transformativ opplevelse med en bes�kende og hadde samleie med tre.

Jeg ventet for � se om mennene ville forst� verket, om de ville forhandle med meg for � finne ut om det de tilb�d, faktisk var noe jeg �nsket eller ville like. � gi meg et tilbud eller en gave.

I og med at en naken og s�rbar kvinne tilbrakte en kveld med mannlige deltagere i en utstilling arrangert av en mann, kunne man fristes til � se det som antifeministisk. Men tvert imot leses det av assisterende professor i kunsthistorie Jennie Klein, som har publisert en rekke artikler om Barbara T. Smith, som sv�rt viktig. Klein mener det inneholder en rekke temaer som fortsatt opptar feministiske kunstkritikere i dag, som bruken av og betydningen av kvinnekroppen, kvinnelige kunstneres stilling i forhold til mannlige kunstnere og mannlig styrte institusjoner, og rollen som den feministiske kroppskunsten spilte p� 1970-tallet i S�r-California. Verket utfordrer kunstmuseet som institusjon. I 1970 protesterte en kvinnelig kunstnerorganisasjon over mangelen p� verk av kvinnelige kunstnere p� tidens store museumsutstillinger. Dette var starten p� en kamp for likestilling innen kunstinstitusjonen som fortsatt ikke er avsluttet. Med verket Feed me plasserte Smith seg selv inne p� det tradisjonelt "maskuline" museet som en levende skulptur, i stedet for � ta avstand fra museet som utstillingssted. Flere mannlige kunstnere i samtiden hadde ogs� brukt nakne kvinner som del av sine verk, blant annet representert ved Yves Kleins bruk av kvinner som "malerpensler". I Feed me endret Smith den passive, nakne kvinnelige modellen til en aktiv agent.

I verket var Smith oppmerksom p� matens betydning i kvinnens posisjon som livgiver og forer. Mens mange av de feministiske kunstnerne som omgav henne, arbeidet med tema knyttet til sin rolle som m�dre og livgivere, ba Smith det i hovedsak mannlige publikummet om � mate henne. I prosessen s�kte hun ogs� � skape en slags feiring av �ndelig og erotisk overskridelse.

Ud�delighet for de usynlige
I Intimations of Immortality fra 1974 installerte Smith en parkbenk i et galleri. Hun inviterte kvinner som vanligvis satt i parken i n�rheten, til � ta plass p� benken, mens hun selv satt i parken. Kvinnene var hjeml�se og alkoholiserte, tilbrakte dagene med � spille kort og sladre i parken, og var vanskelige � overtale. Ved � skape dette verket �nsket Smith � �re en gruppe kvinner, nemlig de eldre og hjeml�se, som var visuelt usynlige i 1974. Hun mente de fortjente en sjanse til ud�delighet, snarere enn � bli glemt. Da hun skapte verket, var Smith selv veldig fattig. Selv om hun var kunstner, et yrke som vanligvis kaster lite av seg �konomisk, men som i det minste inneb�rer et liv med et h�yere kall, s� hun liten forskjell p� seg selv og disse kvinnene. Ved � invitere dem inn i verket endret hun deres marginaliserte eksistens til en historisk dokumentert begivenhet. Verket p�gikk i en m�ned, og i denne perioden fikk de hjeml�se kvinnene lunsj og honorarer. Smith skaffet dem ogs� medisinsk behandling i etterkant. Verket ble avsluttet med en parade gjennom Los Angeles' gater.

� endre Los Angeles' geografi
Smith kom selv fra en bedre bydel i Los Angeles. P� 1970-tallet var byen preget av stadig st�rre skiller mellom bydelene, og en rekke arbeidere fra byens Ford- og manufakturfabrikker bodde i de nedre delene. Flere av Smiths performancer, blant annet Celebration of the Holy Squash, inneholdt parader gjennom Los Angeles' geografiske omr�der, og Smith gjennomf�rte disse for � framheve byens stadig mer adskilte omr�der.

I 1975 skapte Smith en performance som inviterte publikum til � gjenopptegne byens kartografi, ved � delta i et antikapitalistisk arrangement uten noen klar produktiv hensikt. A week in the life of ... skulle st�tte et lokalt kunstnerkollektiv. Performancen startet i et galleri, og det velkledde publikummet skulle by p� 36 adskilte enheter av Smiths tid. En profesjonell auksjonarius solgte et opphold i en badstue, et bes�k til unike steder, et m�ltid vannmelon, en piknik p� gulvet i en bank, og en hel uke av Smiths liv. I l�pet av denne uken ville hun flytte inn i kj�perens hjem og leve i tr�d med denne personens livsstil hele uken. Alle tidsenhetene unntatt �n ble solgt, og skribenten Laurence Grobel kj�pte den hele uken som en del av sin research til artikkelen "Performance Live!". Minst en av tidsenhetene omhandlet mat og ern�ring, og kunstneren Rachel Rosenthal kj�pte en brevveksling med Smith. Hun brukte utvekslingen av brev til � utforske sitt ambivalente forhold til mat. I motsetning til mange kvinnelige kunstnere i perioden, som knyttet mat til avsky og ambivalens, knyttet Smith mat til nytelse. Hun var ogs� villig til � vise fram en kropp som ikke hadde v�rt nektet god mat. Mens fett historisk sett har hatt en rekke positive konnotasjoner, er det ikke slik i dag, noe som har f�tt kvinner til � utvikle usunne relasjoner til egen kropp. Smith �nsket � feire gleden over god mat, og derfra er veien kort til feiringen av seksuell glede og tilfredsstillelse.

Stadig aktivitet
Det tok lang tid f�r Smiths verker, da i form av dokumentasjon av performancene, ble vist i s�rlig grad p� utstillinger. En utstilling ble avholdt i 1974, og en annen stor retrospektiv utstilling ble vist ved Pomona College i 2005, p� stedet der hun f�rst begynte som ung kunststudent. I tillegg har hun deltatt p� flere st�rre gruppeutstillinger de senere �rene. Nylig var hun representert p� OCAs utstilling �Whatever happened to sex in Scandinavia�, da med verket Field Piece. Hun skal ha blitt inspirert til � lage denne monumentale skulpturen ved synet av gresstr� p� et jorde. Skulpturen besto f�rst av 180 h�ye "gresstr�", og Smith brukte �rene fra 1968 til 1972 p� � lage disse for h�nd sammen med assistentene sine. Omkostningene var betydelige, og verket krevde mye eksperimentering. Publikum ble oppfordret til � kle av seg og g� inn i verket. Lyset ville da tennes, og en harmonisk summing ville lyde, trigget av betrakterens n�rv�r. Smith har selv sagt om verket at det er sterkt knyttet til eksistensielle sp�rsm�l. Mens det er en hel verden som omgir oss, eksisterer den ikke virkelig eller f�r ikke virkelig mening unntatt nettopp der du selv befinner deg.

Tekst Line Ruud �rslien / Vegard Kleven

Barbara T. Smith

Emner

Relaterte kunstverk

Moren (monotypi)

Kyss

Kyss (monotypi)

Moren

Skulptøren

Minner om oss

5N

4N

3N

2N

Nude

Bryllupet på Velkje. Han (monotypi)

Ny dag II (EA)

Ny dag II

Euridike III

MONO #64

MONO #22

H2O #16

H2O #15

H2O #13

H2O #12

H2O #8

H2O #7

H2O #6

H2O #2

MONO #48

MONO #35

MONO #19

MONO #12

MONO #8

MONO #1

Tatiana Patiz, Islamorada Florida, 1999

Stephanie Seymour, Table #1, St. Barths 1992

Naomi Campbell and Stephanie Seymour, British Vouge 1990

Kate Moss, Chair Full Length, Glen Cove, NY 1992

Johnny Depp, Hollywood, CA 1995

Eva Herzigova, Delano Hotel, Miami, FL 1996

Cindy Crawford Argyle Hotel, LA 1995

Cindy Crawford, Malibu, CA 1995

Christy Turlington Towel #2, Montauk, NY 1993

Christy Turlington, The Panoramic View, Montauk, NY 1993

Daniela S. for GQ, Paris 1988

Claudia Schiffer, Paris 1997

Naomi Campbell for Swish, New York 1994

Adriana Karembeu, Paris 1999

Draghixa, Deauville 1996

Christina Felix, Paris 1990

Carmen, Formentera 1995

Carre Otis, Milan 2001

Claudia Schiffer, Paris 1997

Relaterte kunstverk