Siw Lurås
|
- Utgangspunktet i mine bilder er nesten alltid fargen, det er det bærende elementet for meg. Jeg liker også å forholde meg til et bestemt format. Resultatet blir ofte serier, som for eksempel serien In magic waters. Den er inspirert av mange timers snorkling i Malaysia. Jeg forholder meg så til utvalgte elementer og former hvor utfordringen blir å flytte disse innenfor det samme formatet. Jeg er ekstremt kritisk, så arbeidet tar lang tid. Siw Lurås har vært yrkesaktiv som kunstner i mer enn 30 år. Lite tyder på at kunstneren ønsker å gå av med pensjon. Øynene og livsengasjementet er like levende og nysgjerrig som hos en yngre person, og for henne er reising, og det å skape, noe hun ikke kan leve uten. Vi møter henne på Arkitekturmuseet i Oslo.
- Når man blir eldre ser man mønstrene i livet tydeligere; og hvorfor man har gjort som man har gjort. Jeg husker at jeg som tenåring var svært begeistret for begrepet Swedish Design, med abstrakte og geometriske mønstre. Dette var en nasjonal variasjon av den abstrakte internasjonale retningen i kunsten på 1950-tallet. En gruppe tekstilkunstnere, arkitekter og billedkunstnere var inkludert i denne gruppen og ga formgivning et nytt ansikt. Allerede da tenkte jeg at et slikt abstrakt formspråk vil jeg også ha.
En reisende kunstner
Etter to år med studier på begynnelsen av 1960-tallet hoppet Siw av utdannelseskarusellen og kjøpte billett med en båt som gikk fra København til Island, via Edinburgh i Skottland.
- Jeg måtte føle friheten og bestemte meg for å dra ut i verden for å "finne meg selv", som det heter. Skandinavia ble for tamt og lite. Jeg pakket ryggsekken og tok båt fordi det ikke fantes noe som het billige flybilletter enda. Jeg husker jeg satt sammen med noen islandske studenter på vei hjem, i stram hvaloljelukt i ekstrem sjø og spilte whist. Jeg hadde sjøgang i flere uker etterpå, fordi båten hadde ingen stabilisator. Ferden fortsatte til Skottland hvor hun ble i to år. Planen var å komme seg til Paris, men Siw traff sin norske mann, og flyttet til London. Siden den gang har Lurås vært en reisende kunstner.
- Vi bodde senere også i Roma og Paris og reiste mye verden over. Da jeg kom tilbake til Oslo følte jeg at jeg hadde fått en masse kunstinntrykk og fått en bekreftelse på at jeg var på rett vei. Jeg utdannet meg innen grafikk ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1985-89. Etter det studerte jeg "Modernismens bildspråk", fra impresjonismen til Pollock, ved Konstvetenskapliga institutionen ved Göteborgs Universitet. Kort tid etter var jeg i Madrid og besøkte blant annet Museet for Abstrakt Spansk Kunst i Cuenca. Dermed var jeg klar for å trekke meg tilbake i mitt eget atelier for å fortsette det billedspråk jeg hadde begynt på. Dessuten hadde jeg kommet så langt at jeg hadde lært meg å uttrykke meg verbalt om min og andres kunst.
I dag har Siw bodd flere år i Norge enn i Sverige, og jobber primært for sitt norske marked. Hun beskriver seg selv som en fornorsket svenske med ett bein i Norge og ett i Sverige. Selv om basen er i Oslo har hun hyppige opphold i sitt andre hjem i Bohuslän i Sverige, der hun har et atelier for å jobbe med grafikk og maleri. I Oslo arbeider hun med grafikk og er til daglig tilknyttet Norske Grafikeres Verksted.
Kobberplater etset i gress og betong
Kunst skal berøre, mener Siw, og antyder dermed noe om sitt utgangspunkt som kunstner. Hennes modernistiske uttrykk er av det lavmælte slaget, og krever at man stopper opp og tar seg tid til refleksjon og er åpen for fantasi.
- Det å ha et nonfigurativt uttrykk betyr jo bare at man omvandler det man har sett i landskapet, kommunikasjonen mellom mennesker eller inntrykk fra reiser, for eksempel, til et abstrakt formspråk. Siw jobbet i en tiårsperiode med maleri og objekt, deretter gikk hun tilbake til grafikk. I valg av teknikker velger hun å stå helt fritt: Koldnål, karborundum, tresnitt, fotopolymer eller silketrykk.
- Jeg har funnet ut at grafikk er det jeg trives best med. Da jeg tok utdannelsen min fant jeg ut at jeg ikke kunne jobbe hvis jeg skulle styres av en viss teknikk. Derfor jobber jeg utradisjonelt med flere teknikker i hvert bilde. På Norske Grafikeres Verksted er det en rekke yngre kunstnere som kommer med nye og mer miljøvennlige teknikker; som fotopolymer. Jeg har akseptert at PCen er et redskap på lik linje med andre mer tradisjonelle redskaper. Det betyr ikke at trykkpressene, som er en viktig del av faget vårt, får lov til å forsvinne, og at digitale print og reproduksjoner overtar markedet. Det å trykke selv er viktig for meg. Jeg jobber derfor i små opplag på 15-20 eksemplarer, fordi jeg er utålmodig og vil gå videre til neste bilde.
- Du etset også i gress engang?
- Ja, det stemmer, smiler Siw.
- Jeg hadde lagt en stålplate i gresset, og løftet tilfeldigvis på den etter noen uker. Sporene og mønsteret var helt spesielt. Jeg tok den med inn og stoppet dermed rustningsprosessen, så skurte jeg platen ren. Jeg så da at gresset hadde etset spor i platen som lignet på koldnål, og jeg brukte deretter platen i trykkene mine. Jeg hadde nok ikke sett denne muligheten hvis jeg ikke var grafiker. Opprinnelig var det meningen at jeg skulle bruke disse platene som underlag til mine ellipseformede objekter.
"Hennes enkle former beskriver tankens rom og forholdet mellom ideene og verden", har en kritiker en gang skrevet om Lurås sine bilder. For hvor befinner vi oss i Siws verden? Bildene ser abstrakte ut, men kan også minne om et slags mikrokosmos, som organismer i bevegelse gjennom vann og luft.
- Fargen er nesten alltid utgangspunktet, og dens iboende kraft og påvirkning er bærende for meg i mitt språk. Jeg forholder meg til utvalgte elementer hvor utfordringen blir å forflytte disse. Jeg bruker lang tid, alt for lang tid synes jeg selv noen ganger. Kan jeg ta bort mer nå? Eller legge til? Jeg velger titler som er med fra begynnelsen, hvis ikke dropper jeg det. For meg er det viktig at betrakteren er fri til å kommunisere og tolke bildene selv. Derfor er jeg i blant forsiktig med å "låse" bildene mine i for mange ord.
- Hva er ditt prosjekt nå?
- Jeg har hatt stor utstillingsvirksomhet de siste årene. Etter en separatutstilling sommeren 2008 på Kunstnernes Kollektivverkstad i Bohuslän, må jeg ha litt tid til å lage nye bilder. Jeg har lenge villet kombinere grafikken med objekter som kan "speiles" i grafikken. Muligens vil disse objektene bli utført i betong, noe jeg har jobbet litt med tidligere. Min mann og jeg var nylig på Bali hos noen venner, og fikk delta på hinduenes ukelange nyttårsfeiring. Det var en utrolig opplevelse! Ofte er slike inntrykk utgangspunkt for nye bilder eller prosjekter. - Det dukker opp nye ideer hele tiden, selv om formspråket mitt kanskje kan betraktes som begrenset. Jeg skal ikke slutte å lage kunst på lenge enda. Kunstneren Louise Bourgeois på 95 år er fortsatt full av energi og et forbilde for meg. Jeg så en utstilling med henne på Tate Modern nylig, og for et par år siden en utstilling med hennes etsninger i Paris. Jeg ble så imponert over disse. Hele hennes kunstnerskap virker basert på at hun faktisk fortsatt er sint på sin far.
Siw viser et smykke hun har rundt halsen.
- Jeg kjøpte dette på utstillingen, der det sto "Art is a guarantee of sanity"; som på norsk blir noe sånt som Kunst er en garantist for mental helse. For meg er ikke kunst terapi, men jeg ønsker å si noe til andre, å forandre noe. Hvis jeg hadde kunnet skrive, ville jeg ha gjort det.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas
