Annette Saugestad Helland
|
- Jeg ønsker å fortelle om de små hendelser. Før vi flyttet hit til Hølen, hadde jeg et atelier i Prinsens gate i 5. etasje. På gaten så jeg menneskene fra et fugleperspektiv. Der nede gikk utrolig mange forskjellige folk med alle mulige historier, og forsvant like fort ut av livet mitt som de kom. Alle kom de fra et sted og skulle videre. De visste ikke at de ble observert, og var ikke tilgjort eller unaturlige. Jeg ønsket å stoppe opp og fryse øyeblikket, slik som et kamera gjør det. Rundt figurene er det et endeløst rom. Disse bybildene i Aktuell Kunst er tatt fra en serie som har blitt vist ved en rekke utstillinger, samt Høstutstillingen i 2005.
- Jeg har lenge vært opptatt av menneskene i storbyen, og møter mellom mennesker. Hvilke historier ligger bak de menneskene man bare ser i korte glimt? Fugleperspektivet gir en følelse av å fly over byen og titte ned på det som foregår. Som tegner kan man stjele til seg ubevoktede private øyeblikk da folk ikke vet at de blir iaktatt. Bildene er også trykket i en silketrykkaktig metode, som skal ligne på bilder fra ukeblader. Sammen med små tekster blir dette reportasjer, ikke om de spektakulære hendelsene, men om de små hverdags tingene.
- Gugugu, smiler Sigurd på sju måneder samtykkende til moren sin der vi sitter ved et gammel bord på grønne stoler og har utsikt til elven som renner forbi like under bena våre. En and fortsetter ferden videre tre kilometer nedover til Son. Det er bare å kaste ut et snøre for å få en ål til middag. Vi drikker kaffe og prøver å snakke mest om kunst fremfor små barn, kolikk, gamle hus med sjel og en going av en baby som hele tiden vil ha oppmerksomhet. Tegneren og illustratøren Annette Saugestad Helland og mannen flyttet hit høsten 2007 etter å ha blitt hodestups forelsket i det gule trehuset fra 1800-tallet.
|
- Gugugu, skyter Sigurd inn, som liker veldig godt å bli intervjuet, særlig etter å ha blitt vekket fra duppen sin under viften over komfyren på kjøkkenet.
- Han liker så godt å sove til duringen fra viften, og hva gjør man ikke for sine barn, smiler Annette til sønnen.
Annette er en kunstner med mange baller i luften, og kommuniserer både med barn og voksne med kunsten sin. Hun er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack i Sverige. Hun har tidligere laget animasjonsfilmer, vunnet en tegneseriekonkurranse, jobber som billedkunstner, undervist i animajson for barn og unge, illustrert flere bøker samt utgitt to egne barnebøker: Bø og Superpappa.
Disse to bøkene har begge vunnet priser i "Årets vakreste bøker". Superpappa-boken har et budskap rettet like mye til voksne som til barn. Superpappa har en S på genseren sin som står for stressa-mann ifølge moren. S'en betyr superpappa mener Péle. Men pappaen til Péle er så travel i ukedagene at han glemmer å leke med sønnen, som gleder seg til helgene når han og superpappen kan finne på morsomme ting. Tilslutt går strømmen på PC'en, og superpappa blir rasende når han mister alt han har jobbet med, men Péle kommer med et viktig utsagn: Jeg går ikke på strøm. Og slik ender alt godt med at pappa og Péle leker sammen med ting som ikke trenger strøm.
- Jeg ønsker å ta med kunsten min inn i bøkene, og tenkte ikke rent salg når jeg laget barnebøkene. Men barn forstår tegningene mine godt. Spesielt etter at jeg fikk barn har jeg sett på barns verden med nye øyne, og har en stor inspirasjonskilde i den eldste sønnen min på tre år. Han tror at alle mammaer tegner slike rare ting som meg, og finner på underlige historier. Jeg har egentlig mange rare ideer som svirrer rundt, ler Annette før hun legger til:
- Prosjektene mine går over så lang tid. Boken tok et år. For meg er det viktig at ting modnes, og har godt av å legges bort en stund.
Hennes hjemmeside www.lilledyret.no, vitner nettopp om dette litt lille rare som treffer en rett i hjertet. Ved siden av illustrasjonsoppdragene jobber hun som billedkunstner og tegner. I 2009 skal hun ha separatutstilling i Tegneforbundet i Oslo. Vi kommenterer badebildene:
- Badebukser er et eget kapittel her i livet, ler hun. - Akkurat nå er jeg fascinert av turister. Det er noe trist og komisk over disse, hvor de oppdager en brøkdel av kulturen i disse gruppene sine.
- Hva med tekstene dine til bildene?
- Det er som små puslespill. Setter du ulike tekster til et bilde, vil innholdet forandre seg. Tekstene skal gi undring og assosiasjoner.
- Gugugu, smiler Sigurd igjen, før vi følges ut, hilser på naboens katt, og setter snuten hjemover fra idylliske Hølen, og en ung talentfull kunstner.
Tekst / foto Mette Dybwad Torstensen