En herre med bart
KUNST 2-2014: Salvador Dali ikke bare lagde kunst, han var kunst. Helt ut til fingerspissene.Blant den overveldende og varierte kulturarven han etterlot seg, fungerer grafikken hans som et eget vindu, rett inn i surrealismens hjerte.
Et kunsthistorisk unikum
Han er kjent for å ha omfavnet galskapen, den berømte surrealisten Dali, kunstneren som ble et av det 20. århundrets mest eksentriske ikoner. Geni, sjarlatan, sinnssyk og stormannsgal – kjært barn har mange navn. Selv hadde han ingen problemer med å bli assosiert med galskap, noe han ikke bare uttrykte gjennom sitt originale billedunivers, men også ved hjelp av et usedvanlig eksentrisk utseende. Han var en profesjonell iscenesetter, mannen med de fargerike klærne og den bisarre barten. Selv skal han ha sagt: There is only one difference between a madman and me. The madman thinks he is sane. I know I am mad.
Enda viktigere enn Dalis oppsiktsvekkende persona er imidlertid hans unike bidrag til kunsthistorien. Han er spesielt kjent for å ha kombinert realismen og surrealismen. Det ikoniske maleriet av de smeltende klokkene, Minnenes utholdenhet (1931), henger i The Museum of Modern Art i New York. Bildet er umiskjennelig Salvador Dalis, med en nesten fotorealistisk overflate mot et paradoksalt og marerittaktig innhold. Dalis kunstverk har vekket alt fra grenseløs beundring til direkte avsky. Om det er stygt eller vakkert, får være opp til enhver å bedømme. Hvorvidt det må ses på som viktig eller ei, fins det imidlertid bare ett riktig svar på. Spor av Dali er å se hos kunstnere så forskjellige som Andy Warhol, Damien Hirst og Odd Nerdrum.
Dalis grafiske univers
Dali er først og fremst kjent som maler, men hans kreative impulser kjente ingen grenser. Med sin maniske skapertrang og vanvittige arbeidslyst kastet han seg i inn i prosjekter med foto, film, tekst, glass, keramikk, tegning og skulptur. Han skrev bøker og artikler, designet møbler, klær, reklame, smykker og parfymeflasker. Ikke minst har han etterlatt seg en stor mengde grafiske arbeider, som i seg selv fremstår som et helstøpt livsverk.
I løpet av Dalis 67 år som virkende kunstner kom han stadig tilbake til grafikken. Dali var bare 13 år da han begynte å eksperimentere med grafikk, noe han fortsatte med frem til 1982, året da den kreative flammen sluknet for godt som et resultat av kona Galas plutselige død. Tresnitt, etsning, kobberstikk, litografi og en rekke mer ukjente teknikker ga mange muligheter til å eksperimentere med form og motiver. Den grafiske produksjonen er stor og variert. Generelt kan man si at streken ofte er mer leken og ekspressiv enn i maleriene. Ikke sjelden ser vi også gjenklang fra Dalis kunstneriske forbilder, de gamle mesterne Leonardo, Michelangelo, Goya, El Greco og Dürer. Dali var svært opptatt av litteratur, og illustrerte over 60 bøker med sine grafiske arbeider. Blant annet spesialutgaver av Den guddommelige komedie, Bibelen og Don Quixote.
Surrealistisk oppvåkning
Dali kom i kontakt med de franske surrealistene i Paris på 1920-tallet. Med utgangspunkt i den samtidige Sigmund Freuds populære teorier om det underbevisste gjorde surrealistene opprør mot konvensjonell oppførsel, moral, gamle vaner og tankesett. Spesielt Freuds banebrytende verk Drømmetydning (1900) ble inspirasjon for Dalis nye retning i kunsten. Surrealismen fornektet den objektive sannhet, og mente at den sanneste form for kunstnerisk erkjennelse kom fra det underbevisste. For å få tilgang til det underbevisste gjorde kunstnerne en rekke absurde eksperimenter. Tilfeldighet var populært, og «automatic drawing», en metode der man lot hånden styre uten å tenke over hva man tegnet. En annen svært kjærkommen metode var å skape kunst under påvirkning av rusmidler.
I forbindelse med illustrasjonene til George Hugnets bok Onan (1934) forklarte Dali i en fotnote at verket var et resultat av «automatisk grafikk». En spastisk form for grafikk, der han skal ha masturbert med høyre hånd, mens han graverte med den venstre. I 1931 utviklet han sin egen surrealistiske metode; den paranoid-kritiske metode. Idéen gikk ut på å skape dobbeltbilder, altså motiver som man ikke kunne bestemme seg for om forestilte det ene eller det andre. To ansikter i profil, eller en vase? Ambivalensen var ment å skape en paranoid reaksjon hos betrakteren ved å rokke ved menneskets virkelighetsoppfatning.
Selverklært geni
Hver morgen opplever jeg en enorm nytelse, det å være Salvador Dali, sa kunstneren selvtilfreds. Men hvem var han egentlig bak den selvsikre fasaden? Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech ble født inn i borgerskapet i den spanske byen Figueres i 1904. Han skal ifølge seg selv ha fått sitt navn i arv etter sin avdøde bror. Omtrent ni måneder etter brorens tragiske barnedød kom Dali til verden, og ble på den måten vant med å gestalte en rolle helt fra starten av. Gjennom advokatfarens vennskap med den kultiverte kunstneren Ramon Pichot fikk den unge Dali utfolde sine kunstneriske evner. I familien Pichots sommerhus malte han sitt første maleri, og allerede da skal det ha vært åpenbart at han hadde et stort talent. Ikke bare behersket han male- og tegnekunst, men det kunstneriske egoet var det heller ingenting å si på. I 1919, da Dali var 15 år gammel, skrev han i dagboken sin: Jeg kommer til å bli et geni, og hele verden vil beundre meg!
På et tidspunkt ble Dali ekstremt populær. Han var en dandy og en levemann som reiste rundt i hele verden, omringet av rike og berømte. Alltid med den karakteristiske barten, som av og til sto rett ut som værhårene til en katt, og som andre ganger kunne være formet som et åttetall eller en sløyfe. Andy Warhol skal ha sagt at Dali hadde en ekstremt stor innflytelse på Pop Art. Mye av grunnen til dette var nok iscenesettelsen og de mange mytene han skapte om seg selv. Hans russiske kone og sjelevenn Gala skal ha oppmuntret til Dalis stadig mer eksentriske oppførsel.
Omstridt kunstner
Salvador Dali skilte seg fra de andre surrealistene på mange områder. Det tok ikke lang tid før han fant veien til sosieteten i Paris, der han menget seg med de rike og rojale. Dette skulle bli begynnelsen på hans uenigheter med resten av surrealistmiljøet. Han ble til slutt ekskludert på grunn av sitt useriøse og paradoksalt nok, surrealistiske syn på Adolf Hitler. Etter andre verdenskrig skal han ha skaffet seg audiens hos paven ved å hylle Franco og katolisismen. På den måten sørget han for å bli svartelistet og stemplet som fascist av en hel verden. I 1979 arrangerte Pompidousenteret i Paris den første retrospektive utstillingen av Dalis kunstnerskap, i et forsøk på en slags restituering av hans gode navn og rykte. Siden den gang har de kjente maleriene blitt masseprodusert allemannseie, noe som i ytterste konsekvens har ført til at Dali også har blitt kalt kitsch og kommersiell. I januar 2013 var Pompidousenteret igjen på saken med den første retrospektive utstillingen siden 1979. Med denne utstillingen demonstrerte museet en gang for alle det mange andre har hevdet hele veien: På tross av Dalis kontroversielle livsførsel, er den faglige tyngden i arbeidene hans et ubestridt faktum.
