Rundt 1750 utviklet det seg en ny stil i Europa blant kunstnere som ble kalt romantikken. Navnet ble hentet fra middelaldersagn, som var høyeste mote på denne tiden. Fortellingene ble kalt romanser fordi de var skrevet på et romansk språk. Menneskene i romantikken var svært opptatt av naturen og fortiden, og mange tidligere stilarter ble utforsket. Kunstnerne søkte det "naturlige" i fortiden, og i naturens navn dyrket romantikerne frihet, makt, kjærlighet, de gamle grekerne, middelalderen og ellers alt annet de kunne vende tilbake til. Folk ble også opptatt av sin egen nasjonalitet og sine egne tradisjoner, og slik ble nasjonalromantikken født. I dag snakker man om romantisk kunst som noe sentimentalt, melankolsk og til tider søtladent. Men romantisk kunst er kanskje det mest ekte og trivielle som finnes.