Rolf Nerli
|
Det lukter vått, sol og regn. Landskapet i bakgrunnen er delvis tildekket av dis. Det er fjellgrå og sprukne bergknatter, lav og mose i grønt og gult, snø i blått. Rolf Nerlis nyeste bilder viser steinformasjoner, lys og landskap som gir deg den særegne stemningen som oppstår i nært møtet med naturen.
Vi befinner oss på Kunstklubbens galleri i Maridalsveien og studerer bildene Rolf Nerli nettopp har levert. Fra før er han kjent for sine folkloristiske, fabulerende motiver, ofte med absurde proporsjoner og perspektiver. Nå har han gått over til naturskildringer.
- Forandringen kom over natten. Jeg var på fjellet på rypejakt, og plutselig, som i en åpenbaring, så jeg rett og slett naturen på nytt. Jeg ble veldig inspirert, kastet omtrent fra meg geværet og fløy rundt og fotograferte under resten av jakta, forteller den energiske kunstneren og ler høyt.
Nerli har vært i sin nye billedverden i omtrent halvannet år nå, og siden har han jobbet i 12 til 14 timer omtrent hver eneste dag.
- Jeg er ute etter å skape stemninger, å formidle det mystiske ved den urørte naturen. Han veiver med armene når han forteller, og er tydelig gira på det han snakker om.
- Mange misunner meg energien min, og den har nok sammenheng med at jeg er så heldig å elske jobben jeg har.
Da han reiste hjem til Tønsberg etter jaktturen fikk han den samme følelsen på ny. Denne gang var det svabergene og speilingene i havet han oppdaget.
- Det høres nesten litt kitsch ut, men jeg tenkte at hvis jeg klarer å gjøre dette på en ny måte, på min måte, så kan det bli skikkelig fint. Tilbakemeldingene jeg får går også mye på at folk aldri har sett noe lignende før. En mann fortalte meg til og med at han, som var så glad i å gå i fjellet, hadde begynt å se det på en helt ny måte etter at han hadde sett bildene mine. Det var veldig rørende.
Tror på hardt arbeid
Det er ikke bare inspirasjon som driver Rolf Nerli, som er født og oppvokst i Siljan i Telemark. Allerede som liten visste han at han skulle bli kunstner, og ga seg ikke selv om det var få i hjembygda som tok ham alvorlig.
- På Manger folkehøgskule ved Bergen møtte jeg for første gang likesinnede. Og da jeg begynte på Kunst- og håndverksskolen sto jeg skikkelig på, tok ekstraundervisning og tegnet skisser på Nasjonalgalleriet. Jeg er en enkel sjel fra landet som tror på hardt arbeid, ler han.
Hardt arbeid er også bakgrunnen for det stofflige uttrykket han oppnår i bildene sine. Mange lag og hele ni ulike farger betyr to fulle uker med lange dager og intens jobbing for å få lagd 30 eksemplarer av hvert av de tre litografiene vi presenterer i dette bladet.
- Det er kostbart å bruke så mange farger. Og risikabelt også, du risikerer å drepe all friskheten i bildet, forklarer Nerli. Sammen med trykkeren Jørund Sørensen har han utviklet en egen etseteknikk for å få til bildene slik han vil ha dem.
- Jeg hadde aldri klart det uten Jørund, han er en utrolig dyktig og kreativ trykker.
|
Forenklet figurasjon
Den spesielle teknikken gir overflaten en blankhet som nesten virker krakelert. Mens fjellet i forgrunnen er tett på og monumentalt, hviler landskapet i bakgrunnen i ro og fred, og skaper 3-dimensjonalitet og dybde i bildet.
- Jeg jobber innenfor en figurativ tradisjon, men på ingen måte naturalistisk. Jeg forenkler, abstraherer og komponerer med tanke på at det skal bli gode motiver av det. Det er veldig enkelt, og samtidig veldig komplisert, å bygge opp et bilde for at det skal bli helt riktig og samtidig spennende.
Rolf Nerli bruker kamera og skisser, og setter sammen sine egne motiver. Ingen av bildene hans er fra noe bestemt sted. Snølandskapet "Tidlig i mars" har et særegent gyllent lys, som gir en var stemning av nærhet og fjernhet.
- Lyset er jo bak, på himmelen, men jeg prøver å få det til å gløde i forgrunnen også. Slik blir det et eget lys på steinen og et annet lys på himmelen, forklarer kunstneren.
Landskapene er mystiske og stemningsfulle. I ettertid har det slått Nerli at de kan minne om landskapene i Ringenes Herre-filmene.
- Det er kanskje ikke så rart, for det jeg prøver er å tillegge landskapet det fantastiske, det som er selve livet og jorda. Jeg søker å finne en nerve, noe som treffer meg. Så kan man jo bare håpe at det treffer andre også. Det blir som en slags poesi.
Tekst: Signy Norendal