Restaurering av malerier - en kunst

Forrige

Neste

TIL RORS av Hans Werner Jacobsen (1871-1925) har vært hos en konservator  

Av Galleri Gude.

KUNST2-2012: Når et maleri går i arv og man alltid har sett det slik hos foreldre eller besteforeldre, tenker man ikke over at det med stor sannsynlighet er skittent og med stort hell burde ha vært renset.

Restaurering av malerier - en kunst

De fleste holder sine hjem i god stand med rengjøring og nødvendig vedlikehold jevnt over. Sølv pusses for å beholde sin glans, vinduer vaskes på innsiden og på utsiden. Bilen blir vasket og i mange tilfeller polert årlig. Men maleriene blir i de aller fleste tilfeller glemt. Her går nemlig tilskitningsprosessen i meget lavt tempo slik at man kanskje ikke legger merke til det på samme måte. Det har vi erfart med mange kunder. Men ved rens bringer konservatoren maleriet tilbake til slik det var når kunstneren malte bildet.

Først blir støv og annen forurensning som fyringsstøv, nikotinholdig røyk og generell luftforurensning fjernet. Etter dette må gammel og ofte gulnet ferniss fjernes. Har denne vært på i 100 år eller mer, kan dette ofte være den vanskeligste jobben.

Hvis et maleri er dårlig renset og gammel ferniss ikke er fjernet før det blir fernissert på ny, blir jobben enda tyngre. Vi har også vært borti tilfeller hvor noen har frisket opp malerier med kun å fernissere det uten rens på forhånd. Det er ikke måten å gjøre det på. Hvis det er skader av forskjellige slag, gammel misfarging eller overmaling som skjemmer maleriet, må dette tas hånd om av konservator.

Ikke ett maleri er likt noe annet når det kommer til rens og restaurering. Ethvert kunstverk har sin historie og vært eksponert for ulik behandling og oppbevaring. Her kommer konservatorens utdanning og ikke minst erfaring til nytte. Vår konservator anbefaler en restaurering hvert 25. år for å ta vare på malingen som ligger under et beskyttende lag av ferniss. Litt på samme måte som lakken til en bil etter polering. Det er mange eksempler på malerier som blir omsatt

Det er mange eksempler på malerier som blir omsatt uten at de er satt i stand. Dette medfører at maleriet veldig ofte er i en forfatning som ikke hjelper til på prisnivået. En kjøper får for eksempel ikke lyst på et vintermotiv når snøen er gulbrun og en vinterdag ser mørk og kjedelig ut. Vi hadde en kunde som kjøpte et slikt maleri på auksjon og kom til oss og fikk satt det i stand. I forbindelse med en flytting fikk vi i oppdrag å selge det samme maleriet et års tid senere. Da vi solgte maleriet i restaurert stand med forgyllet ramme fikk kunden over 50 prosent mer enn sin kostpris inkludert restaureringen, og det må man jo kunne si var et godt salg for vår kunde.

Hvilke skader kan reddes, og hvordan?

Et av de verste eksemplene vi har vært borti var en kunde som leverte et maleri til restaurering hvor det var brukt gulvlakk i et forsøk på å friske opp glansen i maleriet. Dette ble en nitidi jobb for konservatoren, men det lot seg redde etter mye innsats.

Av de skader vi ser oftest hos oss, er det gjerne i forbindelse med at maleriet tas ned fra vegg i forbindelse med flytting. Da oppstår mulighetene for å komme borti andre gjenstander. I noen tilfeller faller maleriene ned fra veggen grunnet for dårlig / gammelt oppheng som ryker. Her kommer gjerne de styggeste skadene som må lappes eller sveises på baksiden, avhengig av størrelsen på skadene. Etter dette må konservatoren bygge opp igjen underlaget for malingen på forsiden igjen slik at teksturen blir lik den tilstøtende.

Røykskader i forbindelse med brann kan også reddes forutsatt at maleriene ikke har blitt eksponert i for stor grad for varme. Overmaling, tusjing eller lignende fra barn eller andre går også an å redde, fordi gammel ferniss er med på å beskytte det opprinnelige malingslaget i motivet.

Ved skader hvor det mangler biter med maling, må dette bygges opp igjen av konservatoren med egnet materiale. Utover selve skaden skal ikke konservatoren male på maleriet. Konservatorer er meget forsiktige når de jobber i nærheten av signaturer, slik at den ikke under noen omstendigheter skal røres. Konservatoren bruker i mange tilfeller samme type materialer som kunstnerne brukte, dette er viktig slik at det ikke blir brukt materialer som kan reagere på hverandre kjemisk

Direkte sollys er ikke heldig for et maleri da dette er med på å bleke pigmenter og tørke ut malingen raskere enn hvis det henger i skyggen. Selv de verste tilfellene kan som regel reddes av en flink konservator, vi har hatt mange fortvilte kunder som har kommet med malerier de trodde ikke lot seg restaurere, og gjerne med ødelagt ramme. Når vi kommer tilbake med maleri i topp stand og nyrestaurert ramme, tror de nesten ikke sine egne øyne.

Konservatoren starter så retusjeringsarbeidet på overflaten uten å male utover selve skadestedet. Malerier som har krakeleringer, kan også behandles på forskjellige måter avhengig av størrelsen på krakeleringene og hvordan tykkelsen på malingen er.

Når maleriet med eventuelle restaureringsarbeider har tørket, kan det da fernisseres på nytt igjen slik at det får sin beskyttende hinne. Det er viktig at fernissen dekker hele maleriet og er riktig pålagt. På eldre malerier passer det ofte best med blankere ferniss da denne gjengir dybdevirkningene i skygger og mørke partier på en klarere måte enn mattere ferniss, gjør. Malerier som ikke har blitt behandlet med ferniss er ofte veldig tørre og livløse i fremtoningen da malingen har tørket ut med tiden. I enkelte tilfeller kan maleriene tørke så mye at malingen kan bli porøs og sprø.

Vi har blitt konfrontert med et utall av forskjellige kjerringråd om hvordan man kan rense malerier på egen hånd, dette anbefales ikke å prøve på da man kan ødelegge maleriene i forsøkene.