Terrorskadet kunst
Av Tekst / Foto Gry Hartvigsen.
KUNST 4-2012: I kjelleren til Nasjonalgalleriet er det hektisk aktivitet - i tillegg til alt annet forefallende arbeid er tre malerier i ferd med å restaureres etter terroren.
Terrorskadet kunst
Ned en trapp og inn en dør, og der sitter Securitas og sørger for sikkerheten til mange av Norges største kunstskatter. I tiden umiddelbart etter 22. juli ble det trukket et langt lettelsens sukk i det gamle Nasjonalgalleriet fordi skadene i overraskende liten grad påvirket kunstverkene her. Seksjonsleder for konservering, Kari Greve, tar imot meg og presiserer at man sett fra et kunstfaglig perspektiv har hatt flaks. Det er konservator Fridrik Bertelsen som skal vise frem de skadde verkene og forklare prosessen rundt restaureringen.
- Dette er en jobb som alt annet jeg gjør som konservator, og jeg tenker ikke på hva som har forårsaket skadene mens jeg arbeider. Men det er klart at det var en spesiell opplevelse å gå inn i de ulike berørte bygningene i Regjeringskvartalet og se det faktiske skadeomfanget. Når man leser om det eller ser det på TV, er det liksom ikke virkelig, men det blir veldig virkelig når du står der. Utrolig nok var det først og fremst rammene som var skadet, og i mindre grad kunsten,
sier Bertelsen.
Han viser vei inn til arbeidsrommet og til maleriet I leden av Christian Krogh, som er det verket med flest skader og som krever mest arbeid. Dette maleriet hang i et kontor i Finansdepartementet, og skadene er fra et vindu som blåste inn, og glasskårene herfra lagde cirka 50 små hull og rifter i lerretet. Bertelsen har allerede lagt ned arbeidstimer tilsvarende fire-fem uker og sier at det fremdeles er mye som gjenstår. Målet er å få maleriet tilbake til sin opprinnelige stand før åpningen av en omfattende Christian Krogh-utstilling i starten av juni. Det betyr at han har dårlig tid.
Dokumentert prosessen
- Jeg har filmet hele prosessen, og tanken er å vise filmen på en skjerm under utstillingen, slik at publikum kan få et innblikk i hvordan en slik rekonstruksjon foregår. Det første jeg gjorde var å ta av blindrammen, og siden planere lerretet, altså få riftene ned og sveise dem sammen. Man skal få fibrene parallelt og siden ta på sveisepulver og skjøte trådene sammen ved hjelp av en varmenål. Om det er hele biter som mangler, bruker jeg et nytt lerret,
forklarer han og peker på baksiden av maleriet.
Det er vanlig å bruke et syntetisk tekstil som er veldig tynt og som fungerer som en ekstra forsterkning. Enkelte hvite flekker lyser opp, og konservatoren forteller at det er kitt som har sunket gjennom lerretet. Det bærer preg av å være gammelt, men konservatoren har valgt å beholde det opprinnelige lerretet.
- Med så omfattende skader er det vanlig å dublere maleriet ved å feste et nytt lerret på baksiden, men i dette tilfellet ville jeg beholde det opprinnelige lerretet.
Kitt blir lagt over kuttskadene på forsiden av maleriet og må pusses ned for å skape en plan overflate, om det ikke er forhøyninger i den opprinnelige malingen. Med kitt bygger man opp og sliper ned slik at man imiterer malingsstrøkene. Det handler om å bygge opp en struktur.
- I tiden fremover nå skal jeg fortsette å bygge opp en struktur, så skal jeg sette på forsterkninger bak og langsmed kantene. Når jeg er fornøyd med strukturen, strammer jeg lerretet opp på blindrammen og retusjerer – først med vannmaling, og siden med en syntetisk fernissmaling. Utfordringen ligger i å finne riktig nyanse,
fortsetter Bertelsen.
Det kan også hende at han fjerner fernissen, siden maleriet er fernissert og har blitt litt misfarget, men han vet ikke om han får tid. Han understreker at det er viktig å vite hva man gjør i en slik sammenheng, og at man må vite konsekvensene før man går i gang.
- Det kan gå lang tid før man ser konsekvensene, så jeg vil fraråde folk å prøve på dette selv. Ofte kan det se bra ut med en gang, men så skjer det endringer over tid.
Meningsfylt start på karrieren
I det tilstøtende rommet har Kristine Draugedalen hatt sin utplasseringsperiode som nyutdannet konservator, og er i disse dager i ferd med å fullføre arbeidet med Trygve Torkildsens Bingen. Dette maleriet hang i Y-blokka i Olje- og energidepartementet og har antakelig blitt truffet av noe som hang i taket, det er vanskelig å si nøyaktig hva som har skjedd. Skaden er en rift på 22 centimeter horisontalt og 12 centimeter vertikalt som skapte et stort gap. Hun valgte å klippe en bit av kanten og skjøtet på ved hjelp av sveisepulver og varmenål.
- Jeg har brukt flere omganger på å planere. Malingen har også skallet av enkelte steder, så jeg har brukt kitt og slipt ned for å få ønsket struktur, og så skal maleriet renses før retusjering fordi fernissen er ganske misfarget. Om vi gjør det etter retusjering, blir det helt annerledes. En avskalling midt på bildet har ført til at jeg har limt på japanpapir for å forhindre ytterligere avskalling, og bulkene i bildet skal rettes opp ved å ha fukt på baksiden og stramme forsiktig opp,
forteller Draugedalen.
Hun har også jobbet med verket Nordavind av Christian Krogh. Det hadde fått noen få avskallinger av maling i kanten i hvert øvre hjørne, hvor hun bygget opp struktur med retusjeringsgelé og retusjerte. Her var det rammen som ble mest skadet.
- Det har vært veldig spennende å jobbe med dette som ny konservator, det å få utføre riftsreparasjon og lære å lage en som holder. Det er ekstra meningsfylt å føle seg som en del av gjenoppbyggingen etter 22. juli, og det har vært en flott start på karrieren,
smiler hun.