Det er lenge siden kunstens største oppgave var å være PR-byrå og håndlanger for kristendommen. Det tilhørte en tid da den katolske kirken brukte kunsten som propaganda i en verden hvor de fleste var analfabeter og færreste latintalende. Dermed fungerte den religiøse kunsten som tegneserier for menigheten godt synlig over alteret, på veggene eller i vinduene, mens pressen messet uforståelig på latin. Det skinte og glitret om paradisets lykke og jordlivets slit. På 1500-tallet brøt den spanske kunstneren Caravaggio normen om et idealisert religiøst bilde. Hans banebrytende realisme viste Bibelens aktører som hardbarkete menn og kvinner med skitt under neglene. Religiøse bilder var ikke lenger bare ekstatisk halleluja og englekor.
De fleste har fått med seg at Muhammeds ansikt ikke skal avbildes i Islamsk kunst. I snaue 1800 år har det derimot vært fritt frem å gjengi Jesus i kristen kunst. Men det var tider da kristne symboler levde et godt liv, som den norske nisseluen og bindersen under 2. verdenskrig. Før kristendommen ble statsreligion i Romerriket i år 381, måtte kristen kunst nemlig gjemmes. Fisken stod for Jesus Kristus, Guds sønn. Den første bokstaven i hvert ord lager det greske ordet ikhthys som betyr fisk. Korset som symbol kom ikke før senere. I 312 ble korset keiser Konstantin offisielle symbol for seier og frelse.
Med protestantismens inntog i Nord-Europa på 1500-tallet og Luthers berømte teser på kirkedøren i Wittenberg, måtte mange kunstnere finne andre motivkretser og rike patroner. Kirkereformatoren Luther mente at bildet var underordnet Ordet og bare kunne tjene som illustrasjon. Maleren Rembrandt var av en annen oppfatning. Hans oppgave var å gjøre Evangeliet synlig gjennom kunsten. Da hans bilde Den fortapte sønns hjemkomst vendte hjem til Eremitasjen i Leningrad etter 2. verdenskrig, falt flyttefolkene på kne og gjorde korsets tegn da de åpnet kassen. Kunstverket utstrålte en kraft de ikke kunne verge seg imot.
De kristne referansene dominerte kunsten i mange århundre som i Johannes Vermers andektige interiører, Caspar David Friedrichs sakrale landskap eller vår egen Jakob Weidemanns ekstatiske abstrakte bilder. Mange har latt seg inspirere, som Marc Chagall og Salvador Dali. Et kapell i Vence i Syd-Frankrike er utsmykket av Henri Matisse. Da kapellet ble innviet, sa biskopen: "Gjennom denne utsmykningen har Gud gjort Dem til sin tro tjener."
Den moderne religiøse kunsten i dag er stort sett løsrevet fra religiøse rammer og kristendommens ikonografi og fortellinger. Ofte springer dagens såkalte religiøse bilder ut fra kunstnerens personlige spirituelle opplevelser.
