Refsnes Gods
|
Sov på rommet til din favorittkunstner!
- Jeg ønsket å gi Refsnes Gods en ny dimensjon og en unik atmosfære for våre gjester. Noen hoteller satser på Spa, golfbane eller en lang bardisk og noen kaller seg designhotell. Vi har valgt å utvikle Refsnes Gods til et kunsthotell. For meg har det vært viktig å ta kunsten på alvor, og la kunsten være hovedattraksjonen. Det er helt vanlig å finne god kunst til å pynte veggene. Her har vi valgt en motsatt tilnærming ved at kunsten er kommet først. Deretter har vi tilpasset interiørene rundt kunsten. Vi bruker med andre ord hotellet til å vise kunst, ikke kunst til å "pynte" hotellet. Over en tiårs periode har 90 kunstnere fått i oppdrag å lage et lite galleri på hvert sitt hotellrom og våre fellesområder. Over 400 kunstverk er nå på plass. Dette er likevel ikke ment å være en samling kunst, men en attraksjon for våre gjester. Tenk å sitte i sitt eget lille galleri når du er på konferanse eller venter på en middag? På hvert rom er det informasjon om kunstneren. Min filosofi er at man kan kombinere nytelse og læring når man har en liten pause.
Aktuell Kunst har blitt invitert ned til ærverdige Refsnes Gods på Jeløy i Moss. I resepsjonen blir vi møtt av hotelleier Widar Salbuvik og hotelldirektør Eivind Schøyen.
- Vi kan først ta en kopp kaffe i baren før jeg viser deg noen av rommene, sier Salbuvik mens han hjelper meg av med kåpen og geleider oss inn til en lekker salong med et tronende flygel. På veggene henger bilder av den danske kunstneren Lise Malinowsky, og alle møblene og tekstilene er tilpasset maleriene i dype gule og sorte nyanser. For nordmenn er hun ukjent, men danske gjester nikker gjenkjennende.
- Siden samtidskunst gleder meg er jeg så uforskammet naiv at jeg tror den gleder andre også. Jeg har selv gått på kunstutstilinger i alle år, men jeg har ingen kunstfaglig bakgrunn. Da jeg startet dette prosjektet gikk jeg inn i et samarbeid med Marit Gillespie ved Galleri Brandstrup, og senere også Henriette Dedichen med spesiell vekt på Andy Warhol og Edvard Munch. Kunsten må gjerne bare være vakker, men jeg liker personlig at kunsten provoserer og at den setter i gang en tankeprosess. Ofte kan det ta år før et bilde treffer. Den første kunstneren vi inviterte var Therese Nortvedt. Den nyeste vi har tatt med er dansken Erik Frandsen. Han har risset inn blomstermotiv på store flater rustfritt stål på et av møterommene. Til sammen har det tatt ti år å bygge opp kunsthotellet. Prosessen har måttet ta ti år. Man kan selvfølgelig leie inn en kurator og få det hele på plass på et øyeblikk. Det tar imidlertid tid å bygge opp en helhet hvor vi som vertskap kan stå for den kunstopplevelse vi tilbyr hotellets gjester. Jeg er avhengig av å ha et forhold til og en kunnskap om alle de kunstnere som bidrar. Nå har vi snart ikke mer veggplass, men prosjektet er ikke ferdig enda, forteller Salbuvik begeistret.
Salbuvik har innhentet profesjonell hjelp til å velge ut spennende kunstnerne og deres beste verk. Han er opptatt av at gjestene får et totalprodukt med høy kvalitet på både mat, vin og kunst. Han tar også sin mesenrolle alvorlig.
- De fleste kunstnere jobber mot utstillinger med usikkert salg. Vi bestiller de fleste arbeider i form av oppdrag og vi betaler kunstneren en markedspris på arbeidene. Vi utgjør dermed en sikker inntekt som er viktig for mange unge kunstnere. Hvert annet år har vi forøvrig kunstnerfest, der kunstnerne bor på sine egne rom. Du skulle vært flue på veggen når de besøker hverandres rom og småkonkurrerer om det fineste rommet. Ikke overraskende viser svært mange kunstnere seg å være multitalenter.
- Her gjelder ikke sjekkereplikken vil du se på frimerkesamlingen min, men vil du se på Frans Widerbergen min, skyter hotelldirektør Schøyen inn, som har sittet og lyttet under hele samtalen. - Det har blitt litt av en utfordring for bookingansvarlig når gjestene ringer og sier at sist bodde jeg med Per Ung, nå vil jeg gjerne sove hos Elisabeth Werp.
|
Salbuvik leder an gjennom Refsnes Gods. Vi passerer vakre malerier av Ulf Nilsen, et energisk rødt bilde av Inger Sitter og et svevende hotell i Arne Samuelsens surrealistiske gjengivelse av Refsnes Gods. Ørnulf Opdahls fantasiske fjellandskap gir en vakker ramme til utsikten mot det oppvarmede svømmebassenget i en av salongene. I Havestuen snur en av Liv Heiers poetiske kvinner oss varsomt ryggen i maleriet Staircase to heaven, mens Odd Skulleruds landskap fra Onsøy i skarpt blått og oker på motsatt side har dannet utgangspunktet for resten av interiøret i rommet. I en krok har Salbuvik fått overtalt Nico Widerberg til å selge to torsomalerier som står i en herlig dialog med hans velkjente blå torsofigur i glass.
Vi går videre for å kikke på rommene til kunstnere som blant annet har blitt vist i Aktuell Kunst.
- Våre fire suiter er dessverre opptatt, men Håkon Bleken, Frans Widerberg, Therese Nortvedt og Jakob Weidemann har hatt ansvaret for hver sin. Da vi kontaktet Weidemann sa han først at han var blitt for gammel til å lage flere spisestuedekorasjoner for finansfolk. Etter å ha lagt frem prosjektet i detalj, ble han i fyr og flamme og gjorde seg enormt flid med maleriene til suiten sin. Jeg tror kanskje dette er noe av det beste han har gjort!
Salbuvik åpner døren til hotellets minste rom. På veggen henger Oscar, den berømte selen til fotograf Per Maning. Nils Olav Bøes fotografier smykker et annet rom, bilder man får kjøpt på auksjon hos kunsthuset fineart.no. Bøe var en av de første kunstnerne som ble med på prosjektet. Rommet har fått et gyllent preg etter hans farger. Dag Alveng, fra vårt forrige nummer av Aktuell Kunst, har blitt valgt ut til rom 313. På rom 307 henger også en kjent og kjær kunstner i Kunstklubben: Runi Langum. Møblene er i norsk gammel stil der til og med barskapet er rosemalt. Et annet særpreg har rom 201:
- Elisabeth Werp er en kunstner som lager vakre og nesten drømmende bilder. Her har vi også fått en dekoratør til å skape et nærmest antikt feminint sovekammer med sjablonger. Dette er et av de rommene hvor vi får best tilbakemeldinger fra gjestene.
Vi går også inn i rom 213. En himmelseng dominerer rommet, og draperiene gjentar Svein Bollings gardiner; et mye brukt symbolsk virkemiddel i hans bilder.
|
En guidet tur på Refsnes Gods må også gå via deres berømte vinkjeller. Godset kan skryte av å ha en av landets beste vinmenyer med 6500 flasker. På veien ned i dypet henger Kjell Pahr Iversens trykk Brødre i vinkjelleren. Hotelldirektøren er på hjemmebane når han låser opp den rustikke kjeller, som holder en stabil temperatur året rundt. Lys og temperatur er ifølge Schøyen vinens verste fiende og beste venn.
- Vi er svært stolte av samlingen, og har mottatt prisen Award of Excellence fra vinmagasinet Wine Spectator. Spørsmålet er nå hvor vi skal bringe samlingen videre; i bredden eller dybden. Her har vi støvete Madeira-viner fra 1822 og en samling norskprodusert vin. Vi er nok best på Bordeaux. Her nede kan man også få servert middag, eller delta på vinsmaking hvor vi tar hull på noen godbiter.
Schøyen går bort til en glassmonter i midten av hvelvet; kjellerens skatt nummer en: Chateau Mouton Rothschild samlingen med etiketter fra kjente kunstnere. Du kjenner sikkert igjen etiketter av Warhol, Picasso, Miro og Chagall? Vinserien ble lansert som en feiring av freden etter 2. verdenskrig.
- Dette er den beste samlingen kunstnerviner som kan oppdrives; vi har alle årgangene fra 1945 og frem til 2000. Av gode årganger som 1982, 1985 og 1995 har vi god dybde i kjelleren. Dersom noen en gang i løpet av livet vil smake på en flaske til 24.000 kroner kan de gjøre det her. Om man heller vil ha en rimelig vin som er nøye valgt ut for å passe til maten, får du også hjelp til det.
Munch og Warhol i dialog
I garderoben på vei til Restaurant Munch passerer vi en enorm bok om Andy Warhol. På veggen henger blant annet bildet Eva Mudocci som er en del av Warhols serie After Munch, og en replikk over Munchs bilde Damen med brosjen.
- Dette blir en smakebit på hva som ventes i restauranten, sier Salbuvik før han åpner døren til hotellets fantastiske lunsjoppdekning. Her er et koldtbord som overgår det meste av lunsjer. Veggene likeså. Her finner man blant annet et ganske så utypisk selvportrett av Munch, samt akvarellen I Blå kjole fra 1915.
- At vi valgte Edvard Munch er ikke tatt ut av løse luften. Tre kjente kunstnere har bodd og malt her: Peder Balke, Hans Gude og Edvard Munch. Vi hadde en japansk forretningsmann her som stoppet foran dette bildet. Han kjente motivet og historien bak Mossepiken og Ung kvinne fra 1912. Jeg har spurt mange nordmenn, men få kjenner til Mossepiken, og slett ikke mossingene! Mossepiken, Ingeborg Kaurin, var Munchs modell og husholderske da han bodde på Jeløy.
|
- Å stjele kunst, og spesielt Munch, må være den dummeste forbrytelse man kan begå: Det er tilnærmet umulig å omsette og heleriverdien er en brøkdel av markedsverdien. Det gir enorm medieoppmerksomhet og alle bilder er unike og dermed sporbare.
Utenfor vinduet danser Nora tarantelladansen sin nedover alléen til stranden som tilhører Refsnes Gods. Foran hotellet står Hamsuns Victoria, begge skulpturer laget av Nina Sundby.
- Vi har også engasjert Mosse-kunstneren Bruce Naigles til å lage en skulptur av en kvinne til oss. Hun skal stå utenfor porten og ta imot gjestene med en velkomstgest. Slik bidrar vi til å holde lokale kunstnere med oppdrag.
- Hva er neste store prosjekt nå?
- Det er kanskje vårt mest ambisiøse så langt. Steinar Christensen fra Son skal lage 10 store arbeider i 10 veggfelt i en av salongene våre, der han skal ta utgangspunkt i de 10 viktigste industrigrenene i Moss; både fortid, nåtid og fremtid. Denne byen har jo vært preget av et uvanlig sammensatt industrielt miljø. Jeg kan nevne virksomheter som papirproduksjon, verkstedsindustri, glassverk, emballasje, Helly Hansen, TrioVing og så videre. Jeg aner ikke hvordan kunstverkene kommer til å bli. Steinar Christensen har full frihet til å løse oppgaven. Det er spennende å komme tett innpå disse kunstnerne. De har helt andre evner enn meg. Jeg er kanskje god til å regne ut tallet nederst på siden, men kunstnere bruker sitt intellekt på en helt annen måte. Slikt fascinerer meg umåtelig, avslutter Salbuvik før han henter kåpen min og hilser adjø foran Arne Samuelsens svevende Refsnes Gods. Mon tro om jeg ikke svever litt selv på vei ut av dette kunstslottet.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / foto Tine Frågodt
Relaterte kunstverk
