Realismen oppstod på midten av 1800-tallet i kjølevannet av romantikkens sterke fokus på følelser og det drømmende, virkelighetsfjerne og mytologiske i kunsten. Realismen startet først i romantikkens hovedsete Frankrike, men spredte seg etter hvert til resten av Europa. I stedet for å konsentrere seg om fortiden og historiske og religiøse temaer, ville de realistiske kunstnerne framstille menneskene og livet slik det virkelig var, uten å legge skjul på noe. De ble nærmest sin tids fotografiske reportere som malte fra dagliglivet, bønder, fattige, forholdene i byene eller fra primitive kulturer. De ville fremstille kunsten nøyaktig, objektivt og mer naturlig. Som en av realismens hovedmenn Courbet sa: Vis meg en engel og jeg skal male den! Etter hvert utviklet realismen seg til naturalismen, som i enda større grad brukte kunsten til å kritisere de urettferdige forholdene i verden. I dag snakker man om realistisk kunst når kunsten er en nøyaktig kopi av virkeligheten.