Fotokunst på farten

Forrige

Neste

Av Mona Vaagan.

KUNST 2-2013: Flere burde få øynene opp for fotografiet som kunstform, mener Ellen K. Willas og Anette Skuggedal. De har startet et galleri viet fotografiets mestere. Et galleri som er på stadig flyttefot.

- Du finner oss opp en trapp, over Tanum bokhandel, forklarer Ellen K. Willas på telefonen. Og ganske riktig, i andre etasje i kjøpesenteret Paleet på Karl Johan, ved siden av en kafé og en klesbutikk, ligger galleriet. Det tidligere butikklokalet er fylt av mektige, uttrykksfulle svart/hvitt-fotografier. Når utstillingen er over og bildene tatt ned, rykker formodentlig kassadisk og hyller inn igjen. Det er dette som gjør Willas og Skuggedals galleriprosjekt PUG, Pop Up Gallery, annerledes. Hver utstilling skjer på et nytt sted. Forrige utstilling holdt de i Høylageret på Akershus festning. Før det igjen ble publikum invitert til Blomqvist Kunsthandel.

- Den viktigste grunnen til at vi har valgt en slik ambulerende løsning, er at en viktig del av vårt konsept er å skape atmosfære rundt kunsten. Enten begynner vi med et lokale og plukker ut kunst som passer til lokalets uttrykksform. Eller motsatt; vi har en installasjon eller en utstilling og ser etter passende lokale, sier de to.

Verdensledende navn

Gallerigründerne har lagt lista høyt. På veggene i Paleet henger verdenskjente kunstnere som Roger Ballen og Joel-Peter Witkin. Også Sally Mann, som Time Magazine for noen år siden kåret til USAs fremste kunstfotograf. Alle disse kunstnerne har skapt debatt. Roger Ballen er kjent for sine utleverende portretter av innbyggere på den sør-afrikanske landsbygda. Sally Mann skapte furore da hun benyttet sine nakne barn som modeller. Hun har også laget en bildeserie av ektemannen, som lider av en muskelsykdom, og brukt døde mennesker som motiv.

- Kunsten hennes er basert på livet selv, overgangsfasene, døden. For eksempel 12-årige jenter som er i ferd med å oppdage sin egen kvinnelighet, sin egen seksualitet. Kanskje noen blir provosert. Men det er så vakkert, synes Anette Skuggedal.

Deres samarbeid med galleriet Fotografiska i Stockholm førte til at de det siste året har arbeidet tett med Sally Mann for å forberede hennes utstilling A Matter of Time i den svenske hovedstaden. I tillegg til gallerivirksomheten tar de også på seg oppdrag som kuratorer, og formidler verk for en rekke internasjonale kunstnere som for eksempel Witkin og Ballen.

"Kuratorer" i anførselstegn

Men når de sier ordet kurator lager de anførselstegn med fingrene. For de to Oslo-kvinnene kommer overhodet ikke fra det etablerte kunstmiljøet. Anette Skuggedal er utdannet AD og har jobbet med reklame, film og TV. Ellen K. Willas har bakgrunn som aksjemegler. Deres felles historie startet for over ti år siden da de møttes i en taxi i Edinburgh, på vei til et seminar. De oppdaget at de delte interessen for foto.

- Vi fant ut at vi måtte se en utstilling i Rådhusgalleriet. Der hørte vi snakk om Morten Krogvolds workshops. Vi deltok på hans workshop i 2001. Etter det var det ingen vei tilbake, forteller Ellen K. Willas.

De etablerte seg i et studio på Fornebu og lærte seg stillsfoto fra grunnen av. De deltok i fotokonkurranser, og vant.

- Det å lære teknikken gjorde at vi forsto hvor mye arbeid som ligger bak, sier Willas. Selv var hun også med på å starte en kafé og et galleri på det gamle flyplassområdet. Hun fikk nyttige erfaringer rundt det å lage utstillinger. Dessuten skjønte hun at mange er interessert i foto som kunstform. Med andre ord at det fantes et publikum der ute.

Debut i rivningslokale

For to år siden etablerte de PUG. Den første utstillingen gikk av stabelen på Lilleaker i Oslo, i et fabrikklokale som tilhørte Mustad-konsernet. De ferske galleristene fikk boltre seg på tusen kvadratmeter. Det var syv meter opp til taket. De fylte det enorme rommet med syv kunstnere, deriblant Roger Ballen og norske Steinar Christensen. Utstillingen kalte de 7th Lane. Photography from Heaven and Hell. De fikk med seg kunsthistorikeren Arnt Fredheim som kurator. Dagen etter at utstillingen var over, ble bygget revet.

Lokalene finner de ofte helt tilfeldig. Høylageret på Akershus dukket opp i grevens tid da de lette etter et sted å vise Eleanor Coppolas installasjon Circle of Memory. Eleanor Coppola er gift med den langt mer berømte filmregissøren Francis Ford Coppola og er selv dokumentarregissør og kunstner. Hennes fotoinstallasjon Circle of Memory handler om et forhistorisk, irsk gravkammer og ble laget som et minne om ekteparet Coppolas sønn Giancarlo som døde i 1986. Tilfeldighetene ville at Coppolas utstilling ble vist den 22. juli 2011 på Fotografiska i Stockholm. Akkurat da var også Willas og Skuggedal i den svenske hovedstaden. Gjennom stifterne av Fotografiska, Jan og Per Broman, fikk de kontakt med Eleanor Coppola, som mer enn gjerne ville vise utstillingen i Oslo for å hedre ofrene og markere støtte til den norske befolkningen.

Har tatt tid å bygge nettverk

Utstillingen åpnet på den skjebnetunge datoen 11. september.

- Vi hadde tre uker på oss på å få den opp. Og det gikk, sier Anette Skuggedal.

- Hvordan har dere klart å få tak i de andre verdensnavnene, som Roger Ballen?

- Vi møter kunstnerne på deres egne premisser, sier Ellen K. Willas og fortsetter: - Det har åpnet seg opp luker underveis. Vi arbeider med å skape et nettverk. Det har tatt oss 10-12 år. Vi ser ikke oss selv som kuratorer eller gallerister. Det å få ta del i den skapende prosessen til disse kunstnerne, som for eksempel Sally Mann, er fantastisk.

Roger Ballen traff de første gang i Paris, på en fest hos en felles venn, Jim Casper, som driver onlinemagasinet lensculture.com. På festene hans har de knyttet mange kontakter, innrømmer Ellen K. Willas.

- Vi begynner mange mailer med We met at Jim’s ...

Roser fotomiljøet

Willas og Skuggedal prioriterer å delta på fotomesser og utstillinger, som for eksempel Paris Photo og fotofestivalen i Arles. De kan ikke få fullrost miljøet, både i Norge og utlandet, og synes de er blitt tatt veldig godt imot. De har også hatt et stort utbytte av samarbeidet med folk i kunstmiljøet. Som med Jack Helgesen, mannen bak en av Norges største private kunstsamlinger, som bisto dem med Blomqvist-utstillingen.

- Han er en drømmesamler som er opptatt av å vise frem kunsten sin og gjerne låner den ut. Vi har lært mye av ham, sier Ellen K. Willas.