Rampeskolen












Av Mette Dybwad Torstensen.
KUNST 6-2012: I 1935 debuterte Wenche Foss på scenen i Edderkoppen teater. 70 år senere sang hun i det samme rommet da Prosjektskolen åpnet i de gamle teaterlokalene. Der fikk hun overrakt et halskjede laget av Non Stop av kunstneren Ole Sjølie fordi hun pratet non stop da hun satt modell for ham.
Prosjektskolen betegnes av rektor Vilde von Krogh som den rampete lillesøsteren til den litt rampete storebroren Strykejernet. Vilde underviste selv i flere år ved skulpturavdelingen ved Strykejernet, og mye av ånden til skolen hun startet for åtte år siden har Strykejernets, ja, rampete filosofi. Prosjektskolen kan likevel vise til at den har det høyeste antall elever som kommer videre på høyere kunstfaglige utdanningssteder, enten det dreier seg om arkitektur, scenekunst, visuelle fag eller film. Og skolen er den eneste forskolen i norsk historie som har fått støtte og godkjenning før den startet opp!
- I går fikk vi en fantastisk nyhet, skolen ble godkjent som toårig! Alle sa vi måtte gi opp å kjempe mot byråkratiet. I siste instans var det ingen vits i å klage. Men jeg gir meg aldri, og vi fikk godkjenningen for to år!
forteller en glad Vilde mens hun klatrer ned trappen fra det som må være landets underligste kontor høyt oppe på veggen med eget vindu, plastblomster i en kasse, et grisehode og grisekranium og en pult med alskens rariteter og ingen PC. Men så er heller ikke Vilde rektor på en helt normal skole, ei heller en rektor med en A4-bakgrunn. Da hun mistet moren sin syv år gammel, valgte faren å være hjemme med de fire barna. Han var bahai og sentral i Nei til Atomvåpen. Vilde kalte seg en fattig pike fra Vika (dette var lenge før Aker Brygge). Hun gikk 12 år på Steinerskolen, og var ikke store jenta da hun en morgen dumpet ned fra hemsen og måtte tråkke seg mellom 16 unge, iranske flyktninger. Slike erfaringer fra et utradisjonelt liv er bakteppet for hennes modige og åpne tilnærming til kunsten.
- Det er et rampete sus i hele bygget,
sier hun, mens hun viser oss inn i det store rommet hvor noen elever pusler rundt. Et ekte tre danderes og skal bli sentralt i en koreografi, et par ben i plastfolie stikker ut fra en vegg – med skoene på. Musikk startes. Et underlig bord dekkes. Det er såkalt fri studiedag, og som kjent er ikke kunstnere a-mennesker, så de fleste av skolens 40 elever fra 17 til 56 år ligger hjemme og klekker ut ideene til denne ukens prosjekt: Installasjon.
- Prosjektskolen har ikke som mål å trene folk innen en spesiell kunstfaglig retning. Tvert imot ønsker vi å vise dem alle de 360 gradene, åpne opp og vise at kunstfeltet er like stort som livet selv. Vi ambulerer alltid atelierplassene så ikke noe blir fastlåst. I år startet vi med installasjon. En av oppgavene lød: Hvis du kan lage hva du vil, hva gjør du da? Friheten er en vanskelig idé! Elevene ble også delt inn i grupper som skulle tolke følelser i ulike installasjoner, uten å fortelle hvilken følelse de hadde valgt. Under scenen laget en gruppe en mørk labyrint der du måtte krabbe inn alene. På veien datt du nærmest ned i et hull, noe ekkelt traff deg, det var et griseøre, og plutselig endret gangen seg. Jeg klarte ikke å fullføre! Det var ikke tvil om hva dette var: redsel,
forteller Vilde. Hun viser meg rommet under scenen hvor hjemmefronten i sin tid gjemte våpen mens Leif Juster stod rett over depotet og sang revyviser foran tyske soldater under andre verdenskrig.
Flere meter over oss strekker broene seg gjennom rommet, derfra stanger du nesten hodet i et utrolig stukkaturtak som det kun finnes to av i Norge. Det andre befinner seg på Det kongelige slott.
- Vi leier inn kjente gjestelærere i to–tre uker, og var lenge én av få kunstskoler som ikke hadde kurs i todimensjonale uttrykk. Jeg har et intensivt kurs i kunsthistorie der vi går gjennom 40 000 år på en uke! Da henges hele kunsthistorien opp som en linje på veggen, og hver dag legger jeg inn en løgn som elevene må avsløre på slutten av dagen. Det skjerper dem!
ler Vilde.
- Dessuten tar vi for oss filosofi og teori. Og vi snakker mye om det verbale. Jeg kan for eksempel be alle elevene tegne et bilde av tid, og du aner ikke hvor mange ulike bilder som kommer opp. Det viser nettopp hvor upresist språket vårt er, og at det visuelle kan ha en helt annen kvalitet! Men jeg sier hele tiden til elevene: Ikke tro på alt jeg sier,
presiserer Vilde, mens hun viser oss oppover i gangene der Edderkoppen teaters gamle veggmalerier med edderkoppnett er skrapt frem under et tykt lag murpuss.
Vilde er også medeier i et kunstnersenter i Can Serrat utenfor Barcelona, som drives i to deler; den ene er et kunstnersenter og den andre er mer tilpasset studentene. Men det leies også ut til alle interesserte; fra forfattere til fjellklatrere - an open creative space. Vilde ble, kanskje ikke uten grunn, kalt Vildskuddet, i et intervju i Aftenposten for noen år siden. Prosjektskolen ble nemlig startet ut fra ren og skjær vilje, visjon og idealisme.
- Læringskurven har vært stupbratt. I løpet av de åtte årene vi har holdt på, har lovverket blitt endret seks ganger! Vi har gått fra å være privatskole til friskole og er nå under voksenopplæringen. Det startet med et år med søknader og støtte fra Cultura bank, og 30 gode kollegaer og familie som stilte som garantister for 30 000 kroner hver. Men jeg manglet lokaler, og ingen av forslagene mine ble godkjent av Plan- og bygningsetaten. Til slutt satte jeg meg på en bar, drakk øl og følte at drømmen min raste. Da stakk en av de gamle alkisene en lapp i lommen min: Tror jeg sitter på noen rare lokaler med et telefonnummer rablet ned. Jeg ringte, og det viste seg å være i nabobygget! Jeg dro ned. Det var ikke strøm her, og alt stod under vann etter en lekkasje. Men lokalet kom gjennom et smutthull i en paragraf: Det var regulert til kulturforetak i mer enn 70 år, og akkurat det året var det 70 år siden Søilen teater flyttet inn her! Lokalet fant meg! Og etter utallige dugnadstimer kunne vi åpne Prosjektskolen med Wenche Foss på scenen.
- Hva er motivasjonen din?
- Jeg ble intervjuet i en artikkel en gang, der de spurte en prest, en sykepleier og meg, som lærer, om vår gjerning var et kall. Jeg var den eneste som sa meg enig i dét. Du kan også si det er en del av mitt eget kunstprosjekt. Jeg kalver av meg gullfolk hele tiden. Dette er ikke en broilerskole. Verdien for meg ligger ikke der. Jeg er like glad uansett om elevene som går ut herfra og blir elektrikere eller kunstnere. De har nemlig lært om nysgjerrighet og kreativitet. I dag er vi opplært i kjedsommelighet med innputt hele tiden. På Can Serrat tar jeg mobilene, iPodene og laptopene fra elevene i en uke. For hva skjer når du slutter å kommunisere via Internett og telefon og ikke lenger får servert musikk konstant? Du begynner å snakke med dem som faktisk er rundt deg og du lager din egen musikk,
avslutter Vilde. Gangene rundt oss har begynt å våkne, mens morgenfuglene steker speilegg og er klare for andre kunstøkt.
FAKTA:
PROSJEKTSKOLEN er en toårig kunstforskole i Oslo som støttes av Statens Lånekasse. Den tar årlig inn cirka 40 elever, og betegner seg selv som Norges første kunstskole som spesialiserer seg i det tredimensjonale, kombinert med nyere medier og fokus på samtidskunstuttrykk. Kursene omfatter blant annet installasjon, scenografi, video, lyd, performance, politisk kunst, stedsspesifikk kunst, bodyart, teori og filosofi.
Relaterte kunstverk

Avreise

Etterpå

Flyktning

Fra Hedda

ARNOLD. Capitello Edition

ARNOLD. Collector's Edition

Loving in extraordinary times

Colum, in grey

Colum, in pink

Vase 2

No longer fear the darkness (gold)

Time is a storm in wich we are lost

I hold your faith, hold mine

I hold your faith, hold mine

Victory over ignorance

Mot byen

Oppstandelsen (mørk)

Isola

Bok: Mia Gjerdrum Helgesen

Utgave 4 2019

Utgave 3 2019

Andy Warhol. Seven Illustrated Books 1952–1959

Peter Lindbergh, Shadows on the wall

Annie Leibovitz (Collector's Edition)

Rotter/Oliven

Absolut Viskum III

Kjærlighet fra Gud IV

Kjærlighet fra Gud III

Kjærlighet fra Gud II

Kjærlighet fra Gud I

Speilbilde

Mord med spade

Mordet på Andreas som bader

Car crash

Frogner kirkegård

Utgave 1 2016

Utgave 1 2015

Utgave 5 2014

Utgave 1 2014

I Hate Art XV

Utgave 6 2013

Utgave 3 2013

Utgave 2 2013

Utgave 1 2013

Utgave 5 2012

Utgave 4 2012

Utgave 3 2012

Utgave 2 2012

Utgave 1 2012
